Enige om statsbudsjettet
Etter forhandlinger to dager på overtid har SV fått gjennomslag for utvidet tannhelsereform, økt barnetrygd og midlertidig stans i gruvedrift på havbunnen.
Partiene har forhandlet om budsjettet i om lag to uker, og hadde egentlig frist fredag denne uken, men har fortsatt møtene både lørdag og søndag.
Nå er de omsider blitt enige om et forlik. Det betyr at budsjettet er sikret flertall på Stortinget.
– Jeg vet at regjeringspartiene har strukket seg langt, men de tøffe forhandlingene har vært nødvendige, sier partileder Kirsti Bergstø (SV) under en pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget søndag kveld.
Setter havgruvedrift på vent
En av gjennomslagene SV har fått gjennom er at planene om gruvedrift på havbunnen blir satt på vent. Det vil ikke bli utlyst noen konsesjoner 2024 eller 2025.
Det opplyser partiet i en pressemelding.
I tillegg er partiene enige om å øke barnetrygden med to milliarder kroner, økt CO2-avgifter på norsk sokkel, økt studentstøtte på ti prosent og å utvide tannhelsereformen slik at den omfatter alle opp til 28 år.
Totalt har SV flyttet på nesten åtte milliarder kroner i budsjettet, ifølge partiet selv.
Mer penger til SFO og barnehager
I oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet, som var grunnlaget for forhandlingene.
Der ble det foreslått skattelette til alle med under én million kroner i lønn, dyrere snus og at innbyggere i distriktskommuner skal få slettet deler av studielånet.
Nå har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet også blitt enige om å styrke barnehager og SFO-ordningen med 550 millioner kroner hver.
– Vi er glade for at vi har kommet til enighet om et budsjett som skal gi folk bedre råd, som styrker den nære velferden med med økt bemanning i både barnehage og SFO, billigere tannhelse for unge og økt barnetrygd, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Overfor TV 2 presiserer statsministeren at SV kun har fått gjennomslag for en midlertidig stans gruvedrift på havbunnen:
– Det blir en utsettelse på det, og det må vi kunne godta, sier Støre.
Torsdag ble et flertall av partiene på Stortinget også enige om å øke støtten til Ukraina til 35 milliarder kroner i neste års statsbudsjett.
Regjeringen har også «oppdatert» sitt forslag til budsjettet med at de ønsker å gi 5 milliarder kroner mer til kommunene på grunn av stram kommuneøkonomi flere steder.
Mer oljepengebruk
Regjeringen ville i utgangspunktet bruke 460 milliarder kroner fra oljefondet i neste års budsjett. Det er oppgang fra om lag 430 milliarder kroner i år.
Enigheten med SV innebærer at regjeringen skal bruke ytterligere 6,9 milliarder kroner.
Det er fremdeles innenfor den såkalte «handlingsregelen» der regjeringen kun skal bruke tre prosent av avkastningen fra oljefondet hvert år. Det er mye takket være rekordstor avkastning fra fondet.
Tina Bru, finanspolitisk talsperson i Høyre, frykter at pengebruken kan føre til at det tar lengre tid før styringsrenten går ned:
– Det er dårlig nytt for folks lommebok. I Høyres alternative budsjett viser vi at det er mulig å kutte skattene, samtidig som vi styrker velferden, sier hun.
Etter å ha blitt spurt av TV 2 om den økte oljepengebruken, svarer Tuva Moflag (Ap) at de kommer til å havne på en uttaksgrad på 2,7 prosent fra oljefondet, og understreker at dette er godt under handlingsregelen.
– Jeg tror ikke det kommer som en overraskelse for noen at når vi skal komme til enighet med SV, så handler det også om å prioritere midler. Dette er en ansvarlig oljepengebruk, sier hun.
Får ikke julefred av budsjettet
Marie Sneve Martinussen, partileder i Rødt, synes det er bra at barnetrygden økes, og at det settes av mer penger til barnehage og SFO.
– Men dette forliket vil ikke få julefreden til å senke seg. Det er et folkeopprør mot kutt i velferden rundt om i landet, likevel er det ikke funnet plass til ei eneste krone i økte frie midler til kommuner der skoler, sykehjem og fritidstilbud er truet av nedleggelse, sier partilederen.
Hans Andreas Limi, Fremskrittspartiets nestleder og finanspolitiske talsperson, mener at budsjettforliket gir folk flest og pensjonister lite å juble for.
– Det er ingen synlige spor av reduserte skatter og avgifter, bortsett fra ekstraordinær arbeidsgiveravgift som de selv innførte, sier han.