teokrati

Teokrati er en styreform der den politiske makten i teorien er tillagt en gud og i praksis utøves av presteskapet. Ordet ble dannet av den jødiske historikeren Josefus for å beskrive jødefolkets politiske organisasjon.

I samfunnsvitenskap og religionshistorie brukes termen om ulike typer statstyre:

• hierokrati (et hierarki eller presteskap styrer)
• sakralt kongedømme (kongen ansees som guddommelig eller bemyndiget av en guddom)
• skriftteokrati (en guddommelig tekst legges til grunn for samfunnslivet)

Kombinasjoner av disse variantene forekommer også. Eksempler på hierokrati er det sjiamuslimske styret i Iran, og Vatikanstaten. Sakralt kongedømme finnes knapt i dag. Skriftteokrati har eksistert innen kristendommen, for eksempel Genève under Jean Calvin (1509–1564).

Profeten Muhammads styre i Medina fra 622–632 og styret til «de rettsledende kalifer» (632–661) representerer det klassiske sunniislamske idealet om et fellesskap som forener religiøs og verdslig makt, og der én leder (kalif) overvåker at Guds lov følges. I sjiaislam godkjennes bare Alis kalifat, og den legitime staten forutsetter imamens nærvær. Fundamentalistisk islam på 1900-tallet har ønsket å forene sunni- og sjiaislam i en samlende teori om «den islamske staten».