En statssekretær er i Norge en politisk utnevnt embetsmann eller embetskvinne som rangerer nest etter statsråden i departementene. Ved Statsministerens kontor rangerer statssekretærene nest etter statsministeren.
En eller flere statssekretærer og en eller flere politiske rådgivere utgjør sammen med statsråden den politiske ledelsen i et departement. Den politiske ledelsen i alle departementene samt ved Statsministerens kontor utgjør til sammen det såkalte regjeringsapparatet.
Statssekretærembetet ble innført i 1947 som en avlastning for statsrådene i deres politiske arbeid. Opprinnelig var derfor statssekretæren bare overordnet embetsverket i politiske saker, ikke i de administrative. Etter hvert er imidlertid statssekretæren blitt en reell visestatsråd, med både politisk og administrativ myndighet. Statssekretæren kan også opptre som visestatsråd utad og i offentligheten. Hen kan imidlertid ikke fungere som en formell visestatsråd og representere statsråden i Stortinget eller i statsråd hos Kongen. Forslag om å gi statssekretærene en slik status har blitt avvist.
Opprinnelig var det én statssekretær i hvert departement, men det er blitt vanligere å ha flere; ved Statsministerens kontor var for eksempel i 2021 sju statssekretærer. En statssekretær er knyttet til den statsråd vedkommende tjenestegjør under og må gå av sammen med denne. I de fleste tilfeller vil en statssekretær også tilhøre samme parti som statsråden; ved de senere års koalisjonsregjeringer har det vært praksis at alle partiene har en statssekretær ved Statsministerens kontor. Normalt vil den enkelte statsråd selv utpeke sin statssekretær. Det har imidlertid vært en økende tendens til at valget av statssekretærer blir vurdert i en større politisk-representativ sammenheng, og at landsdel, kjønn og alder har spilt en rolle.
Noen fast statssekretærrolle har ennå ikke utkrystallisert seg. Noen statssekretærer fungerer mest som generelle administratorer, andre får ansvaret for bestemte saksområder innen sitt departement, atter andre blir satt til å ta seg av interdepartementalt samarbeid, noen får mer utadrettede og PR-pregede oppgaver, og en del kan også bli kontaktledd til parti og stortingsgruppe.
Tittelen statssekretær ble i Norge før 1926 brukt om statsrådssekretæren, en stilling som forsvant 1969.
Også i andre land brukes tittelen; i USA om utenriksministeren, Secretary of State, i England om flere statsråder, som Secretary of State for Foreign Affairs, Secretary of State for Health and Social Welfare og så videre.
I Sverige brukes tittelen omtrent som i Norge; den svenske statssekretær har imidlertid særlig ansvar for sitt departements forhold til Riksdagen. Den svenske statssekretærordningen var i stor grad mønster for den norske.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.