Sabbat er i jødisk tradisjon den siste av ukens dager, forbeholdt hvile og gudstjeneste. Overholdelsen er påbudt i 2. Mosebok 20,8–11 og 5. Mosebok 5,12–15 (4. bud i jødisk tradisjon) og er derfor jødedommens viktigste helligdag. Dagen skal minne om skapelsen, om utvandringen fra Egypt og om Sinai-pakten. Mennesker og dyr skal avstå fra alt arbeide i denne tiden.
sabbat
Opp gjennom tidene har overholdelse av sabbaten vært viktig for å opprettholde jødisk kultur og samhold. Et vanlig rituale er tenningen av sabbatslysene.
Opp gjennom tidene har overholdelse av sabbaten vært viktig for å opprettholde jødisk kultur og samhold.
Hviledagen
Mosebøkene spesifiserer at sabbaten skal være en hviledag, men nevner bare noen få eksempler på hva som utgjør arbeide, nemlig å tenne ild, pløyning og innhøsting, å bære ting fra sted til sted eller å gå langt fra hjemmet. Rabbinerne har likevel utledet 39 arbeidsforbud fra disse tekstene. De inkluderer blant annet bilkjøring, reising, betjening av elektriske apparater og musikkinstrumenter, håndarbeid, tegning og skriving. For ikke å overtre et av disse budene, er det heller ikke tillatt å håndtere noen av de gjenstandene som kan føre til at man overtrer et bud.
Mange har ment at disse forbudene gjør sabbaten til en dag preget av forbud, men for ortodokse jøder oppfattes det ikke slik. Sabbaten betraktes som en gledens dag, og hele uken betraktes som en slags forberedelse til denne ukens høydepunkt. Til tross for at det er flere gudstjenester i synagogen denne dagen, er dette likevel først og fremst en hjemmets helligdag, da familien har tid til hverandre og til åndelige aktiviteter. Kvinnen spiller fra gammelt av en viktig rolle i både forberedelsene og selve ritualet.
Overholdelse
Opp gjennom tidene har overholdelse av sabbaten vært viktig for å opprettholde jødisk kultur og samhold, og slik er det fremdeles for mange. Ortodokse jøder forsøker å overholde budene i størst mulig grad, men også blant disse er det mange forskjeller mellom de såkalte ultraortodokse og de moderne ortodokse. Noen vil for eksempel la være å varme mat og avstå fra å høre musikk, og menn vil tilbringe dagen med religiøse studier, men svært mange vil benytte seg av moderne teknologi for å unngå å selv tenne ild eller skru på elektriske apparater. Mange høye boligblokker og hoteller har for eksempel spesielle heiser som stopper automatisk i hver etasje på sabbaten, slik at man ikke behøver å betjene den selv.
Noen vil holde seg til hjemmet og nærområdet, andre bor slik til at de foretrekker å bile til synagogen fremfor ikke å kunne delta i gudstjenesten.
Innenfor de ikke-ortodokse retningene overholdes sabbaten i varierende grad. Noen gjennomfører mange av de gamle ritualene av kulturelle grunner. Andre vil kanskje tenne to levende lys og delta i et tradisjonelt måltid hjemme, før de går hver til sitt og deltar i helt vanlige aktiviteter. Men for mange er sabbaten en dag som alle andre. Det betyr imidlertid ikke alltid at den spesielle maten, eller musikken, er gått helt i glemmeboken. Disse tingene forsetter å ha sin betydning som en del av kulturen. I hvilken grad man overholder den tradisjonelle sabbaten er fremdeles et kriterium på ens religiøse ståsted.
Ritualene
Havdala krydderboks i sølv
Krydderboks fra 1500–tallet. Salzburg Museum.
Av
Wolfgang Sauber.
Lisens:
Sabbaten varer fra fredag ettermiddag til lørdag kveld. Den tradisjonelle hviledagen innledes i hjemmet, ved at kvinnen tenner to lys og velsigner sabbaten. Deretter holdes en gudstjeneste i synagogen, som går ut på å ønske sabbaten velkommen. Ofte går bare mannen og eventuelle barn i synagogen, mens kvinnen er hjemme og forbereder det festlige måltidet som følger.
Måltidet innledes med kiddush, velsignelsen over vinen og brødet. I tradisjonelle jødiske familier varer måltidet lenge, og det er vanlig at også barna deltar i samtaler om religiøse spørsmål. I forbindelse med måltidet synges også gjerne spesielle sabbatssanger.
Lørdag morgen holdes ukens lange hovedgudstjeneste i synagogen. Høydepunktet nås når torarullen tas ut av Tora-skapet, og ukens Tora-avsnitt leses. I mange menigheter holder rabbineren en preken på denne dagen, men dette er ingen nødvendig del av gudstjenesten, som ledes av menigheten selv. De fleste steder holdes en felles velsignelse over vinen, en kiddush, før man går hjem.
Dagen avsluttes med en kort seremoni i hjemmet, kalt havdala (separasjon), som markerer skillet mellom helligdag og hverdag. Det leses velsignelser over vin, krydder og lys. Spesielle kunstferdige krydderbokser til denne bruken er blitt en viktig del av jødisk kunsthåndverk opp gjennom tidene.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Jødedom
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.