Resiliens er et utviklingspsykologisk begrep som beskriver et individs evne til å takle vanskelige situasjoner uten å utvikle vedvarende psykisk lidelse. Slike situasjoner kan eksempelvis være psykologisk risiko, ulike typer belastning eller stress.
På folkemunne brukes gjerne ordet «motstandsdyktighet» om det samme.
I stor grad kan personlighet forklare individuelle forskjeller i stressbelastning og evne til å tåle motgang. Resiliensforskningen ser derimot både på beskyttende faktorer og sårbarhetsfaktorer i og rundt individet. Resiliens dekker derfor også mer enn bare personlighet, og ser også på evner og andre egenskaper, og forhold rundt barnet eller individet, slik som familie og sosiale ressurser og stressorer utenfor familien. Det handler altså om å se på et bredt system av faktorer som fungerer på beskyttende og risikoskapende måter, for å skjønne hvorfor forskjellige individer utvikler seg forskjellig og skades i varierende grad av tilsvarende belastninger.
Resiliensbegrepet er hentet fra fysikken, der man ser på et systems evne til å komme seg eller en gjenstands evne til å finne tilbake til fasongen etter påkjenning. Resiliens i psykologisk sammenheng ser derfor individet metaforisk som en ball som presses sammen når den sparkes hardt, men som blir rund igjen etterpå. Begrepet «løvetannbarn» er et populært uttrykk for å beskrive barn som vokser opp og lykkes i livet på tross av vanskelige kår og belastninger. Løvetannbarn er altså resiliente.
Longitudinell utviklingspsykologisk forskning viser at forskjellige faktorer kan øke et barns resiliens. For eksempel kan høyere skåre på planmessighet gi bedre akademiske prestasjoner, og høyere skåre på ekstroversjon gi bedre sosial kompetanse. Personlighetstrekket nevrotisisme er ofte en sårbarhetsfaktor, men kan noen ganger også være en resiliensfaktor. Andre individuelle egenskaper som attribusjonsstil, sans for humor og problemløsningsevne øker også resiliens. Familiesamhold og god tilknytning til voksne utenfor familien også øker graden av resiliens.
Hardførhet er et annet psykologisk begrep fra operativ psykologi som beskriver personlighetsstil i møte med sterke påkjenninger. Forskjellen på disse to begrepene er både at de kommer fra forskjellige forskningsområder/anvendte disipliner, men også at hardførhet i større grad fokuserer på personlighetsstilen til individet og mindre på omkringliggende faktorer.
Kommentarer (2)
skrev Morten Siljuberg
Hei,
Siste delen av følgende setning gir ikke mening. Hva menes med "interesser sentralt"?
Setning:
"Av individuelle trekk står optimisme, god selvfølelse, sosiale evner og at man er kreativ og har interesser sentralt."
mvh
Morten Siljuberg
svarte Line Marie Berteussen
Med dette menes at de individuelle trekkene optimisme, god selvfølelse, sosiale evner og det å ha interesser og kreativitet står sentralt for resiliens.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.