Historisk har ekstreme værhendelser medført en rekke naturkatastrofer både i Norge og internasjonalt. Moderne værvarsling, flomvarsling, forebyggende tiltak og klimatilpasninger har gjort at risiko for meterologiske eller hydrologiske naturkatastofer i større grad kan begrenses. I nyere tid er det blitt vanlig at meterologer varsler konsekvensbasert varsling av ekstremvær og gir de mest ekstreme værhendelser egennavn, hovedsaklig stormer/uvær, mens hydrologer navnsetter de kraftigste flommene.
Klimaendringer medfører endret temperatur og nedbørsmønster som igjen gir mer ekstremvær (uvær, tørke, oftere lyn og torden) og dermed også flere naturkatastrofer (klimarisiko). For lite eller endret nedbørsmønster sammen med hetebølger kan medføre tørke, hungersnød, klimaflyktninger og mer skogbranner, slik det er registrert i mange land. Spesielle værfenomener, gjerne utløst av kraftige væromslag kan gi styrtregn, høy frekvens av lynnedslag (skogbranner) eller store nedbørsmendger/snøsmelting som medfører store flomskader, jordskred og erosjon i og langs vassdrag. Elver og bekker kan da flyte utover sine bredder, ta nye løp, og ødelegge veier, bruer og bebyggelse. Flomkatastrofer har historisk medført enorme skader og store tap av menneskeliv, særlig før moderne samfunnsplanlegging og varsling ble utbredt. På våre breddegrader kan store væromslag også medføre naturkatastrofer forbundet med jordskred, snøskred og isgang i elver.
Flere typer naturkatastrofer fra slike ekstreme værfenomener har økt betydelig flere steder i verden, og og klimamodeller viser at dette vil tilta framover. Gode varslingsrutiner eller forebyggende tiltak (eksempelvis flomvarsling, beredskap og flomvern) kan gjøre at naturskader ikke utvikler seg til naturkatastrofer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.