naturkatastrofe

Eksempler på hendelser som kan skape naturkatastrofer:

• jordskjelv (G)
• vulkanutbrudd (G)
• tsunami og flodbølger (G)
• meteorittnedslag (G)
• uvær, orkan og tropiske sykloner (M)
• stormflo, oversvømmelse og flom (M)
• skred (jord-, fjell- eller snøskred, M/G)
• tørke, hetebølger og ekstremvarme (M)
• ekstrem nedbør og styrtregn (M)
• frost og kraftig ishagl (på en tid eller et sted der dette ikke vanligvis inntreffer) (M)
• lyn og tordenvær (M)
• skogbrann (M)

G – Geologisk utløste naturkatastrofer, M – Meterologiske (eller hydrologiske) utløste naturkatastrofer fra ekstremvær

Det er viktig å skille mellom naturkatastrofe, som alltid er uønsket sett fra et menneskelig perspektiv (skade på infrastruktur) og økologisk betydning av ekstreme geologiske eller meteorologiske hendelser. Mange arter og økologisk viktige prosesser er eksempelvis avhengig av flom i vassdrag. Dersom flomtopper fjernes så kan det vesentlig endre sedimenttilførsel og true enkelte naturtyper som kroksjøer, elvedelta eller flomsletter. Disse habitatene forsvinne eller forringes da som leveområde for en rekke arter. Likeså er skogbranner viktig for en del spesialiserte arter i nordlige barskoger, fordi det utløser en økologisk suksesjon.

De fleste naturkatastrofer knyttes hovedsakelig til fysiske fenomener. I tillegg vil enkelte hevde at naturlige men alvorlige sykdomsutbrudd (pandemier) som dreper svært mange dyr eller mennesker også kan omfattes av naturkatastrofe-begrepet. Eksempel er svartedauden som var en pestpandemi som fikk enorme konsekvenser både i Asia, Europa og i Norge på 1300-tallet.

Naturbaserte løsninger går ut på å løse samfunnsutfordringer relatert til naturfarer, gjennom å ta utgangspunkt i naturlige prosesser og økosystem. Dette baserer seg på bruk av natur eller å «herme» etter naturens egne løsninger for å redusere potensielle naturkatastrofer. Eksempler på dette kan være å gjenskape myr og annen våtmark i nedbørfeltet eller etablere regnbed (naturlig flomdemping), og gi plass for at elva kan flomme utover sine vanlige bredder.

Framtidsrettet arealplanlegging og god beredskap er også viktig for klimatilpasninger mot naturskade. Dette innebærer å redusere konsekvensene av ekstremvær ved å dimensjonere kulverter og bruer, tilrettelegge for at flomvann kan styres til områder de gjør minst skade. Å unngå å bygge på flomutsatte områder eller nedenfor skredutsatte fjellparti er også viktig, selv om mange arealer nær vassdrag kan være attraktive områder (ved normal vannføring). Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har det overordnede ansvaret for å forebygge og koordinere beredskap mot naturkatastrofer i Norge, inkludert styre Sivilforsvaret. Flere myndigheter samarbeider om naturfarevarsler i Norge, der NVE utarbeider flomsonkart og varsler risiko for flom og skred. Rødt flom- eller skred-varsel forbeholdes ekstreme situasjoner som forekommer svært sjelden (over 50 årsflom), men der skadene kan bli så omfattende at de kan karakteriseres som naturkatastrofer.

Fastlands-Norge regnes å ha lav risiko for å oppleve geologiske naturkatastrofer fra vulkanutbrudd eller jordskjelv. Leirskred, fjellskred og flodbølger har derimot medført historiske naturkatastofer i Norge, eksempelvis Verdalsraset (1893) og Loenulykkene tidlig på 1900-tallet, der begge katastrofene drepte mange. Likeså har store flomkatastrofer historisk tatt mange menneskeliv også i Norge. Storofsen som rammet Sør-Norge i juli 1789, regnes som den verste. En av de verste kjente naturkatastrofene i Norge er Gauldalsraset (1345), som drepte flere hundre.

Andre eksempler på hendelser som kan betegnes som naturkatastrofer i Norge i nyere tid:

• Vassdalulykken (1986); Under øvelsen vinterøvelsen Anchor Express ble en ingeniørtropp på 33 mann tatt av et snøskred i Vassdalen, og 16 soldater mistet livet.
• Nyttårsorkanen (januar – 1992); en av de kraftigste orkanene i Norge, ca. 29 000 bygningsskader til en verdi av 1,3 milliarder kroner. Flere omkom under opprydningsarbeid.
• Vesleofsen (Glomma, juni – 1995); kombinert snøsmeltings- og regnflom på Østlandet førte til 200-300 årsflom. En omkom, og skader for ca 1,8 milliarder kroner.
• Gjerdrumraset (desember – 2020); leirskred i Gjerdrum med store materielle skader, mange hus gikk tapt og tap av menneskeliv.
• Ekstremværet «Hans» (Sør-Norge, August 2023); uvanlig kraftig værsystem fra øst med store nedbørsmengder og uvanlig mye styrtregn rammet Sør-Norge. Dette førte til flere større flomskred, rødt flomvarsel (over 50 års flom) og store områder som ble oversvømmet. Flere tusen ble evakuert fra hjemmene sine, særlig på deler av Østlandet, og enorme materielle skader på bygninger og infrastruktur (dambrudd, en rekke stengte toglinjer og viktige ferdselsårer). En av de dyreste naturkatastrofene som har rammet Norge.

• ekstremvær
• flom
• humanitær krise
• klimaflyktning
• klimarisiko
• naturkrisen
• store og kjente jordskjelv
• snøskred

• Risiko, sårbarhet og beredskap | Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb.no)
• naturskade.no
• Naturfarevarsler i Norge (varsom.no)
• Naturkatastrofer | Leger Uten Grenser
• Erstatninger fra naturskader (finansnorge.no)

• NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi