iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: https://snl.no/naturfibre
naturfibre – Store norske leksikon
Blonde

Naturfibre kan brukes til ulike former for tekstilproduksjon eller tau og matter. Bildet viser ull som er spunnet til garn, og som brukes til håndstrikk.

Blonde
Silke
Den animalske fiberen silke vikles løs fra silkespinnerens kokong. I hver kokong kan det være opptil 4000 meter fiber, men bare midtpartiet, 500–1200 meter, gir en sammenhengende fiber, som kalles råsilke.
Av /Pixabay.
Bomull
Bomull er den økonomisk viktigste vegetabilske fiberen. Bildet viser varianter av blader, frø og frøull fra ulike varianter av bomull. De fargede variantene har sitt opphav i Sør- og Mellom-Amerika.
Av /USDA/Agricultural Research Service.

Naturfibre er fibre som forekommer i fiberform i naturen og tas i bruk til tekstiler.

Faktaboks

Uttale
natˈurfibrer

De inndeles etter sin opprinnelse og dermed også hva de består av:

Naturfiber skiller seg fra syntetiske fiber gjennom råvaren, som for de syntetiske er fossil olje, og fra kunstfiber gjennom fremstillingsprosessen. Det finnes kunstige fibre som er laget av naturlige råvarer, men som er menneskeskapte, se regenererte fiber.

Naturfiber tas i bruk som tekstilfiber etter en foredlingsprosess som ikke endrer selve fibrene. Naturfibre omtales og merkes som oftest med navnet på den planten eller dyret fiberen stammer fra. Et unntak fra dette er ull, som ikke kalles sau, mens ull fra andre dyr for eksempel kalles kamel, moskus eller alpakka.

Egenskaper

Naturfibrene, unntatt asbest, skiller seg fra de syntetiske fibrene ved sin evne til å ta opp fuktighet fra omgivelsene. De er ikke termoplastiske og blir heller ikke så lett statisk elektriske. Med unntak av silke er alle stapelfiber, det vil si de må spinnes for å danne tråd, garn og tau. Cellulose, det viktigste materialet i naturfibrene, er et lett brennbart materiale som brytes ned av sol.

Historie og bruk

Alle naturfibrene har vært utnyttet i svært lang tid og mange av plantene og dyrene som har vært brukt som tekstilfiber har vært utnyttet over hele verden. Frem til de kunstige og syntetiske fibrene slo gjennom på 1900-tallet var naturfibre de eneste tekstilfibrene. Det er derfor utviklet tradisjoner for bearbeiding og fremstilling med dype røtter og mange nyanser og variasjoner geografisk, kulturelt og gjennom historien. Dette er teknikker innen husflid, håndverk, industri og kunst, og tradisjoner i hvordan garn, tau, fiskeredskap, innredningstekstiler og klær tilvirkes og brukes.

Bruken av de syntetiske fibrene har vokst raskt, spesielt etter 1980-tallet. Mengden produsert naturfiber har derimot vært relativt konstant over lang tid. I dag utgjør naturfibrene bare en liten del av den globale fiberproduksjonen. Bomull er viktigst med 23 prosent, andre plantefiber utgjør cirka seks prosent, mens silke og ull begge ligger under en prosent. Til sammenligning utgjør de syntetiske fibrene cirka 63 prosent med polyester som den viktigste (tall fra Tekstile Exchange 2020). Samtidig med at de syntetiske fibrene har blitt stadig mer etterspurt, har det vært en sterk ide om at naturfibre er mer ekte, og bedre for helse og miljø. Naturfibrene er også som oftest vesentlig dyrere enn kunstfibrene.

Typer og produksjon

Naturlig cellulosefiber får vi fra planter. Frøhår (bomull, myrull) og stengler, kalt bastfibre (lin, hamp, jute og nesle), er mest brukt. Kokos og kapok kommer fra plantens frukt. Manilahamp og sisal stammer fra blader.

De animalske naturfibrene finnes i form av ull, hår, bust og ragg. Viktigst er fiber som stammer fra dyrenes varmende og beskyttende pels. Vi kaller dette ull, som da omfatter både ull fra sau, og ull fra alle andre dyr. Ull kan deles inn i ulike typer hår med ulik kvalitet, fra ulike dyr og raser, og med utgangspunkt i dyrets alder, hvor på dyret ullen er fra og når og hvordan den er klippet.

Silke er også en animalsk proteinfiber. Det lages av en silkeorm som kapsler seg inn i en kokong av silke før den går fra larvestadiet og blir et flyvende insekt. Andre små dyr bruker silkelignende fiber til å forflytte seg eller fange byttet slik som edderkopper. Silke kan høstes vilt i naturen, eller dyrkes.

Den eneste naturlig forekommende mineralfiber av betydning er asbest. De store helseproblemene bruken og produksjonen av asbest har skapt har gjort at den i liten grad brukes i dag.

Miljøproblemer

Produksjon av naturfiber foregår hovedsakelig som jordbruk og husdyrhold. Dette gjør at en rekke debatter og problemstillinger knyttet til klima, miljø, vann, areal og kjemikalieforbruk, samt dyrevelferd, også er en del av diskusjoner om fiberproduksjon. Det samme gjelder diskusjoner om ulike former for planlagt endring av naturen, slik som systematisk avl og genmanipulering.

Miljøproblemene i tekstilproduksjon og forbruk er sammensatte, og delvis ulike for ulike fibre og etterbehandlinger. Den enorme veksten i forbruket av klær og andre tekstiler fører med seg en stadig økning i alle de miljøproblemene som produksjon (spinning, farging, etterbehandling, strikking og veving, søm, emballasje, transport), bruk og kast skaper. De ulike produksjonsprosessene kan alle bli bedre, men viktigst med hensyn til miljøet er at den totale produksjonen går ned.

Når det gjelder problemene som plast skaper er naturfibrene viktige, fordi de er alternativet til syntetiske fiber. Dersom fibrene ikke har blitt etterbehandlet med syntetiske kjemikalier vil de kunne være komposterbare. Naturfibre kan bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fiber bidrar til.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg