iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: https://snl.no/musikksmak
musikksmak – Store norske leksikon
Black metal / opera
Det finnes både psykologiske og sosiologiske forklaringer på hvordan musikksmak utvikler seg. Øverst: black metal-bandet Immortal. Under: operahuset i Oslo.
Black metal / opera
Av .
Elvis-fan Ruby Hoff i 1957

Hva man likte i ungdommen, viser seg ofte å ha varig virkning på musikksmaken.

Elvis-fan Ruby Hoff i 1957
Av /Getty Images.

Musikksmak er forkjærlighet for bestemt musikk. En persons musikksmak er den musikken personen foretrekker. Men musikksmaken er ikke bare en preferanse, den knyttes også til kulturell og sosial tilhørighet, personlighet, sosialisering og identitet. Hva som gjør at vi liker en bestemt musikk, er et tema både i musikkpsykologi og musikksosiologi.

Musikksmak og musikalske preferanser er en viktig del av musikalsk identitet. Musikk vi har opplevd, og som vi identifiserer oss med, har skapt opplevelser som danner byggeklosser i vår personlige identitet. Dette kan være musikk vi har opplevd i tidlig barndom, og som knytter oss til foreldre og slektninger. Eller det kan være musikk som har gitt følelsesmessige opplevelser og mestringsfølelse, og som er med på å forme vårt selvbilde.

Musikk oppleves på bestemte tidspunkter i livet og knyttes til steder man føler tilhørighet til. Samtidig brukes musikk og musikkpreferanser til å signalisere overfor omgivelsene vår individualitet, hva vi opplever som ekte, etnisk tilhørighet samt brukes til å definere utseende, klær og kjønnskarakteristika. Ikke minst forankres verdier gjennom sterke musikkopplevelser av overskridende karakter, eksempelvis knyttet til religiøse opplevelser. Når musikk blir en integrert del av identiteten på denne måten, forstår vi at musikksmak kan oppleves svært personlig.

Psykologiske perspektiver

Psykologiske forklaringer av musikksmak handler om at det er noe i vår personlighet som gjør at vi tiltrekkes av enkelte musikkformer. Videre vil psykologien peke på hvordan vi påvirkes av musikk gjennom oppveksten.

Musikksmak utvikler seg gjennom oppvekst og musikalsk sosialisering. Gjennom skolegang, konsertopplevelser og musikkbruk gjennom medier tilegner man seg mer eller mindre varige musikalske preferanser. Noen ganger er det foreldre og søsken som har påvirket oss, andre ganger skjer det gjennom nye venner, etter påvirkning fra nye musikktrender og musikalske subkulturer. Noen får påvirkning gjennom musikkundervisningen på skolen eller instrumentopplæring på fritiden. Man kan ha hatt tilfeldige og store musikkopplevelser på konserter eller gjennom smarttelefonen som skaper retning til musikksmaken.

Hva man likte i ungdommen, viser seg ofte å ha varig virkning på musikksmaken. I tillegg til generelle oppvekstfaktorer peker noen psykologer på at personligheten kan være bestemmende for hva vi foretrekker å lytte til eller spille. Dette kan for eksempel være om vi er innadvendte eller utadvendte. Noen påvirkes av musikk som er kompleks og får dem til å reflektere, andre av musikk som er intens og opprørsk. Noe foretrekker mer konvensjonell og underholdende musikk, andre mer energisk og rytmisk musikk.

Sosiologiske perspektiver

Pianisten Khatia Buniatishvili

Klassisk musikk har vært en identitetsmarkør for overklassen i Europa, men sammenhengen mellom musikksmak og sosial bakgrunn er komplisert.

Sosiologene leter etter forklaringer på musikksmak i vår sosiale bakgrunn, vår tilhørighet til sosiale klasser, etnisitet og kulturelle tradisjoner. Fra et sosiologisk perspektiv er det tydelig at kultur og kontekst, altså hvilken sammenheng musikken oppleves i, påvirker musikksmaken. Kjønn, bosted, klasse, sosial bakgrunn og etnisitet er påvirkningsfaktorer når det gjelder dannelse av musikksmak. Deltakelse i en bestemt subkultur, gjerne som fan, er med på å sementere musikksmaken.

Den franske kultursosiologen Pierre Bourdieus (1930–2002) analyse av smak og holdninger til kunst i sammenheng med ulike sosiale klasser i samfunnet har vært svært viktig i en musikksosiologisk forståelse av musikksmak. Bourdieu plasserer vårt forhold til kunst og kultur innenfor det sosiale spillet som opprettholder og vedlikeholder makt og sosiale hierarkier.

Andre sosiologer har problematisert en slik antatt sammenheng mellom sosial klasse og musikksmak. De peker på at musikksmaken innenfor en sosial klasse ikke er heterogen. Et eksempel er klassisk musikk, som har blitt sett på som tilhørende mennesker fra overklassen med høyere utdannelse. Klassisk musikk er statistisk sett ikke særlig populær, heller ikke innenfor høyere sosiale klasser. Og selv om de fleste konsertgjengere kommer fra middelklassen, betyr ikke dette at de fleste i middelklassen går på konserter. Sammenhengen mellom utdanningsnivå og interesse for musikk gjelder heller ikke bare klassisk musikk. Undersøkelser viser at høy utdanning også sammenfaller med interesse for populærmusikk, eller en mer «altetende» musikksmak.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lars Ole Bonde 2009. Musik og menneske. Introduktion til musikpsykologi. Samfundslitteratur
  • Susan Hallam, Ian Cross og Michael Thaut (red.) 2009. The Oxford Handbook of Music Psychology. Oxford University Press.
  • Lars Lilliestam 2006. Musikkliv. Vad människor gör med musikk – och musik med människor. Göteborg: Bo Ejeby Förlag.
  • Peter J. Martin 2006. Music and the Sociological Gaze. Art Worlds and Cultural Production. Manchester: Manchester University Press.
  • Even Ruud 2013. Musikk og identitet. Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg