mark (vektenhet)

Mark er en gammel nordisk masseenhet fra middelalderen som ble fastsatt til:

1 mark = 8 øre = ¹/₂₄ bismerpund

Enheten bredte seg etter hvert fra Skandinavia til store deler av Europa og erstattet delvis det romerske libra (pund) som var delt i 12 uncia (unser). En mark svarte omtrent til ²/₃ libra, slik at en øre og en unse ble omtrent like store (cirka 27,3 gram (g)).

Størrelsen av en mark varierte fra område til område og fra tid til tid. Den norske marken var fra Magnus Lagabøtes tid til cirka 1550 lik 214,3 g, og i Sverige var en mark 211 g. Kølnsk vekt stammer fra Hansatiden; den kølnske mark, mark kølnsk, ble vanlig brukt i Østersjølandene. Enhetsverdien var 233,85 g og enheten ble basis for det lybske myntsystemet. I Norge ble den brukt som masseenhet for gull og sølv frem til innføringen av metersystemet i 1875.

Som handelsvekt (masseenhet ved kjøp og salg) fastsatte Kristian IV i 1604 en norsk bismermark til 257,2 g, en forandring som fikk liten betydning.

Ved forordning av 1683 det københavnske skålpundet innført som offisiell handelsvekt og som erstatning for de kølnske vektenhetene. En mark (københavnsk) ble da regulert til 249,9 g. Verdien ble endret til 249,055 g i 1734. Fra 1824 var en norsk mark 249,056 g. Etter innføringen av metersystemet i 1875 skulle den regnes lik 250 g. Til langt ut på 1900-tallet var mark vanlig brukt som masseenhet for landbruksvarer som smør, kjøtt og ost og for spedbarn, mens pund ble brukt for importvarer (sukker, te, kaffe). Som masse- og myntenhet var en mark delt i 8 unser eller øre à 2 lodd eller 3 ertoger:

1 mark = 1/2 pund =16 lodd = 8 unse (gammel norsk øre) = 24 ertog

Som probervekt for bestemmelser av finheten til edle metaller var en mark gull delt i 24 karat og en mark sølv delt i 16 lodd.