Hybrid. A) En tilfeldig krysning for ca. 10 000 år siden, mellom 1) vill hvete, Triticum monococcum, og 2) et bukkekorn, Aegilops sp., gav som resultat en fruktbar hybrid, 3) emmer eller emmerhvete, T. dicoccum. Siden den har fått med seg begge foreldreartenes diploide kromosomsett 2n = 14 (altså alle fire genomer à 7 kromosomer), er den tetraploid: 2n = 28. Den normale modningsdeling har i dette tilfellet ikke funnet sted. Se celledeling (Meiose) og kjønnsceller. – B) Neste tilfeldige krysning foregikk etter at hybrid 3) var innført i jordbruket. Det var nå en annen bukkekornart, 4) A. squarrosa, som deltok. Også i dette tilfellet fikk hybriden 5) med seg alle foreldreartenes genomer (til sammen seks), slik at den ble heksaploid: 2n = 42, og også denne gang var hybriden fruktbar. – C) Hermed er brødhvete, T. aestivum, skapt – uten annen menneskelig innvirkning enn å «oppdage» resultatet. «Hybriden» er blitt en art. Gjennom både tilfeldige (naturlige) og planlagte krysninger er det i tidens løp oppstått en mengde sorter, men disse krysningene har alltid vært basert på forholdsvis små forskjeller innenfor arten.
En hybrid er i streng genetisk forstand enhver organisme som er dannet ved krysning av to foreldreindivider. I praksis betegner hybrid resultatet av en krysning mellom to ulike arter eller underarter (raser) av en organisme.
Ordet brukes også om celler som er dannet ved sammensmelting av to ulike utgangsceller. Slike hybride celler kan for eksempel dannes av menneskeceller og museceller, og de er av stor betydning innen genetisk forskning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.