hertz

Hertz er avledet SI-enhet for frekvens. Hertz har symbol Hz og er definert som 1 svingning per sekund:

1 Hz = 1 s^–1

Enheten er oppkalt etter den tyske fysikeren Heinrich R. Hertz.

Hertz brukes ofte sammen med SI-prefikser, for eksempel:

Hertz kan brukes om alle periodiske hendelser, for eksempel om lys som blinker eller en klokke som tikker. Perioden, det vil si tiden som går mellom hver gjentakende hendelse, blir den inverse av frekvensen. Eksempel: Med en frekvens f = 1 kHz, blir

perioden = 1/1 000 s^-1 = 1 ms (millisekund)

Når gjentakende hendelser er aperiodiske eller stokastiske, brukes ikke enheten hertz. For eksempel brukes becquerel i kjernefysikk som et mål på antall desintegrasjoner som finner sted per sekund i et radioaktivt stoff.

Noen bruksområder:

• Tonehøyden angis i Hz. Lyd er det mennesket oppfatter av trykkvariasjoner i luften, kalt lydbølger. Det hørbare område ligger i frekvensområdet 20 til 15 000 Hz, noe avhengig av det enkelte menneske.
• Vekselstrøm er elektrisk strøm som skifter retning periodisk. I det norske strømnettet skjer det 50 ganger i sekundet, det vil si frekvensen oppgis til å være 50 Hz.
• Radiobølger er elektromagnetiske bølger som kan fanges opp av en radioantenne når frekvensen ligger innenfor et nærmere spesifisert område. Radiobølger blir ofte uttrykt i kilo- og megahertz.
• Klokkefrekvensen til en mikroprosessor er et mål på beregningshastigheten til en datamaskin. Disse ble tidligere målt i megahertz (MHz), men nå er gigahertz (GHz) det mest vanlige.