høy

Høytørking kan skje på ulike måter.

I tidligere tider ble det meste av høyet tørket på hesje. Dette var arbeidskrevende. Graset måtte henges opp og tas ned fra hesjene, og det var også mye arbeid med å lage stokker og binde opp hesjene.

Tørking ute på bakken (bakketørking) kan fungere, men er risikofylt. Perioder med regn kan ødelegge kvaliteten på høyet.

I dag er det vanlig å bruke låvetørking, det vil si tørking inne på låven. Ved låvetørking blir gresset fortørket ute (til ca. 40–50 prosent vanninnhold) for deretter å samles inn eller presses lett i baller som kjøres inn og tørkes ned videre til lagerstabil vare (15–20 prosent vanninnhold). Tørkingen skjer ved at luft blåses gjennom massen som ligger inne.

Ved høytørking er det er viktig at alt graset blir tørt. Om dette ikke skjer, vil det lett komme inn mugg, og høyet må kasseres. Kanaler og vifter må være dimensjonert og plassert slik at hele massen sikres tilstrekkelig luftgjennomstrømning. Bruk av solfanger hvor luft kjøres gjennom kanaler under taket gir en viss varmeeffekt som sikrer bedre tørking enn kun bruk av kaldluft.

Ved bakketørking blir det kjørt river som vender graset slik at tørkingen blir best mulig i hele massen. Ved hesjing sikres dette ved at massen legges opp og fordeles jevnt på hesjene.

Stengler tørker langsommere enn de finere plantedelene. Slåmaskiner er derfor utstyrt med stengelknuser. Arter som rødkløver har relativt tykke stengler. Alsikekløver har en tynnere stengel enn rødkløver og egner seg derfor bedre til høy. De vanlige grasartene som timotei og engsvingel er godt egna for høy.

Det fins flere tapsposter. Ute på jordet kan fine plantedeler smuldre opp og tapes. Dette skjer særlig under vending og innkjøring av tørt høy. Tap kan også skje gjennom utvasking i regnvær ute, eller dersom høyet er rått ved innkjøring og blir liggende slik uten videre opptørking. Under tørking og lagring reduseres næringsinnholdet noe på grunn av naturlige åndingsprosesser. Ånding og gjæring medfører varmeutvikling. På grunn av høyets gode isolasjonsevne stiger da temperaturen, og de biologiske stoffomsetningene kan gå over til rent kjemiske prosesser: oksidasjon og forbrenning, og selvantennelse, med brann til følge. Det er derfor viktig at lagerrommet er luftig slik at varmgang og brann unngås. Under normale forhold utgjør tapene 15–25 prosent av gressets næringsverdi.

Normale høyavlinger er 700 kg/daa i Sør-Norge og Trøndelag, 500 kg/daa i Nordland og 350 kg/daa i Finnmark og Troms.

• gress
• eng
• landbruksmaskiner
• høysvans
• høyrive
• traktor
• onn