embetsmann

I noen tilfeller gjelder krav om minstealder for embetsmenn, som for høyesterettsdommere og statsråder.

Embetsmenn utnevnes normalt i faste stillinger, men kan også konstitueres i kortere perioder for å utføre et bestemt oppdrag, ved nyetableringer og endringer eller som vikar. Det har blitt vanlig at embetsmenn, med unntak av dommere, utnevnes på åremål.

For statsråder gjelder særskilte regler. Disse er avhengig av Stortingets tillit for å inneha sine stillinger og er konstitusjonelt forpliktet til å gå av dersom de blir møtt med mistillit i Stortinget.

Embetsmenn kan som hovedregel ikke forflyttes mot sin vilje. Regelen er imidlertid modifisert for militære embetsmenn (forsvaret) og diplomater (utenrikstjenesten).

Embetsmenn kan ikke sies opp i sine stillinger, de må avskjediges ved kongelig resolusjon eller dom. Det skal mye til å avskjedige en embetsmann. Avskjedigelsen må enten være begrunnet i visse lovstridige handlinger, eller i at embetsmannen vedvarende er ute av stand til å ivareta sine oppgaver på en forsvarlig måte.

Embetsmenn slutter normalt i stillingen fordi de har nådd aldersgrensen eller går over i annen stilling. Når en embetsmann slutter i stillingen, kalles det «avskjed». Avgjørelse om avskjed av embetsmenn skal fattes i statsråd ved kongelig resolusjon, jamfør Grunnloven § 22. Myndighet til å fatte avgjørelse om avskjed etter søknad eller oppnådd aldersgrense er delegert til det aktuelle departement. Avskjed av statsråder og statssekretærer besluttes imidlertid i statsråd.

Enkelte embetsmenn som slutter gis «avskjed i nåde», og beholder sin embetstittel og rang.

De tradisjonelle embetsmenn var offiserer og prester. Embetsstanden vokste sterkt på 1600- og 1700-tallet. Danske sivile og tyske militære embetsmenn utgjorde den største gruppen.

Embetsmannsfamiliene var Norges ledende samfunnsgruppe, og de var stort sett selvrekrutterende. Historikeren Jens Arup Seip har brukt «embetsmannsstaten» som betegnelse på Norge i perioden 1814–1884. Han hevdet at i 1884 ble viktige deler av grunnlaget for embetsmennenes makthegemoni lagt i grus. Den gamle embetsmannsregjeringen måtte gå av etter at den ble stilt for riksrett og dømt etter statsrådssaken, og Venstre fikk regjeringsmakt. Innføringen av parlamentarismen gjorde også framtidige regjeringer avhengig av støtte fra Stortinget og folkeflertallet.

Professorene ved universitetene var embetsmenn fra 1813 til 1989. Med omorganiseringen av samfunnet og den eksplosive veksten i offentlige ansatte siden 1950- og 1960-årene er skillet mellom embetsmenn og andre offentlige tjenestemenn ikke lenger så viktig.

Man har også søkt å redusere tallet på embetsutnevnelser for å begrense saksmengden i statsråd, og en rekke stillinger som tidligere var embeter, blir nå utnevnt av departementene.

I september 2021 oppnevnte Støre-regjeringen et utvalg som foretar en helhetlig og prinsipiell gjennomgang av embetsmannsordningen og begrunnelsen for denne i dagens samfunn og arbeidsliv. Utvalget leverte sin utredning «Embetsordningen – i takt med tiden» (NOU 2023:21) 19. juni 2023.

• embetsverket
• embetsed
• embetsstanden
• embetsmannsstaten

• Statens arbeidsgiverportal (DFØ) om embetsmenn
• Lov om statens ansatte mv. (statsansatteloven), §14