Ekmantransport er vanntransport som går på tvers av vindretningen i de øvre vannlagene i havet. Ekmantransporten skyldes samspillet mellom vind, turbulent friksjon i vannmassene og jordrotasjonens avbøyende virkning.
Faktaboks
- Etymologi
-
Etter havforskeren Vagn Walfrid Ekman
Når vinden blåser over havet, vil vindstresset sette overflatelaget i bevegelse. Denne bevegelsen i overflatelaget vil indusere en coriolisakselerasjon, som går mot høyre på den nordlige halvkule. Vannlaget under overflatelaget vil bli trukket med, samtidig som det blir holdt igjen av vannlaget under der igjen. Det vil bevege seg langsommere enn overflatelaget og gå til høyre for dette på grunn av corioliseffekten. Slik vil det fortsette nedover med stadig svakere ekmanstrøm som bøyes mer og mer mot høyre. Ved et visst dyp er farten til ekmanstrømmen lik null. Dette dypet kalles ekmandypet, og er bestemt av turbulensforhold og størrelsen på coriolisparameteren, slik at jo høyere breddegrad og mindre turbulens, dess mindre ekmandyp. Typiske verdier ligger fra 10 til 50 meter. Vannlagene ned til ekmandypet utgjør det øvre turbulente grenselaget i havet.
Ekmantransporten er summen av ekmanstrømmene fra overflaten og ned til ekmandypet. Retningen til ekmantransporten er 90° til høyre for retningen til vindstresset. På den sørlige halvkule går ekmantransporten 90° til venstre.
Der hvor ekmantransporten divergerer, det vil si at det går mer vann ut enn det kommer inn horisontalt i ekmanlaget, vil havnivået senke seg, samtidig vil det suges vann opp fra dypere nivåer. Denne prosessen kalles oppvelling eller oppstrømming. I det motsatte tilfellet; der hvor ekmantransporten konvergerer, skjer det en nedstrømming (såkalt ekmanpumping), samtidig med en økning i vannstanden (se stormflo).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.