asparges

Den er 50–150 cm høy med gulgrønne blomster. Fra den vannrette jordstengelen går det ut grønne, sterkt grenete, overjordiske skudd som har masser av grønne, nåleformede dverggrener. Fotosyntesen foregår i dverggrenene, bladene er bare ubetydelige skjell. Bærfruktene er røde.

Asparges krever solrikt, varmt voksested og en dypt bearbeidet, næringsrik jord, gjerne sandjord. Hvite, lilla eller grønne fargevarianter finnes. I motsetning til grønn asparges dekkes hvit asparges til under hele vekstsesongen.

Asparges formeres ved frø. Småplantene plantes ut om våren eller om sommeren på en hageseng og når ved 4 års alder en slik utvikling at skuddene kan «stikkes» eller skjæres av til bruk i husholdningen.

Asparges kan kokes, men konserveres også i store mengder ved hermetisering. Asparges inneholder ca. 12 mg vitamin C, 260 mg kalium, 1,5 g kostfiber, 92 prosent vann og 91 kJ tilført energi per 100 gram spiselig vare. Villasparges kommer fra Sør-Europa, er tynn og minner om et kornaks. Villasparges er en kostbar grønnsak.

Nært i slekt med asparges er noen arter som dyrkes som prydvekster i veksthus og stuer: Slørasparges, A. plumosus, med overmåte fin forgrening og hengeasparges, A. sprengeri, som er noe grovere. Den første brukes som kransegrønt, den andre som ampelplante.

Like etter at man har spist de unge skuddene fra kokt asparges, kan det ofte kjennes en spesiell og uvanlig lukt fra urinen. Ikke alle kan kjenne lukten, det er en genetisk betinget egenskap. Lukten etter et måltid som inneholder asparges, skyldes nedbrytningsprodukter fra aspargessyre eller dens estere. Fra disse blir det laget flere forskjellige svovelforbindelser som metantiol og dimetylsulfid som gir mest lukt, men også dimetyldisulfid, dimetylsulfoksid og dimetylsulfon. Omsetningen i kroppen skjer meget raskt, og etter meget kort tid kjenner man lukten av de vannløselige svovelforbindelsene. Selv om de fleste domestiserte matplantene vi bruker, er selektert slik at de inneholder lite giftstoffer, er det ikke unaturlig å tenke seg at de unge aspargesskuddene som kommer opp om våren, er utsatt for beiting og derfor inneholder antibeitestoffer.

Aspargessyre (1,2-dithiolan-4-karboksylsyre) inneholder to svovelatomer i en femkantet heterosyklisk ring.

S-metyl-metionin er en ikke-proteinaminosyre som finnes i asparges. Den kan bidra til den mefitiske svovellukten. Noen ganger kan asparges smake bittert. Dette skyldes vanligvis saponiner (triterpenoider), men det meste forsvinner ved kokingen. Asparges inneholder også fruktaner og inulin.

• aspargesfamilien