Vanuatu

Vanuatu består av 12 større og 70 mindre øyer cirka 400 kilometer nordøst for Ny-Caledonia og 1000 kilometer vest for Fiji.

Alle de store øyene er vulkanske og fjellrike, og med smale kystsletter. Høyeste topp er Tabwemasana, 1879 meter over havet på den største øya Espiritu Santo. Det er flere aktive vulkaner, deriblant enkelte undersjøiske. Vulkanutbrudd og jordskjelv inntreffer ofte. Mange av øyene er omgitt av korallrev.

Klimaet er tropisk med omkring ni regnfulle og varme måneder og 3–4 måneder med kjøligere og tørrere vær preget av vinder fra sørøst. De våteste og varmeste månedene er juni–november, som også er syklontiden. Temperaturen varierer fra 22 °C om vinteren til 28 °C om sommeren. Gjennomsnittlig årsnedbør er omkring 2360 millimeter, men kan være opptil 4000 millimeter på de nordlige øyene.

Store deler av øyene er skogdekte med høye trær, bregner og lianer. I nord er det tropisk regnskog og i sør mange åpne gressletter. Flere øyer har sumper og mangrover spredt langs kysten.

De eneste opprinnelige pattedyrene er tolv flaggermus-arter hvorav tre er endemiske (stedegne). Ved kysten finnes sjøkuarten dugong. Den lille polynesiske rotta er muligens en opprinnelig art. Det er påvist 61 arter av land- og sjøfugler og 19 arter av opprinnelige reptiler, blant annet noen få saltvannskrokodiller i mangroveområder. Ved kystene er mer enn 200 fiskearter vanlige.

• Les mer om Vanuatus geografi og Plante- og dyreliv på Vanuatu.

98,5 prosent av befolkningen er av melanesisk opprinnelse; resten er mikronesiere, europeere og asiater. En fjerdedel av befolkningen bor i urbane områder. Forventet levealder ved fødsel er 74,36 år for kvinner og 71,16 år for menn (2014). 40 prosent av befolkningen er under 40 år og fødselstallene er derfor høye.

Bislama, engelsk og fransk er offisielle språk. Pidginspråket bislama er nasjonalt språk mens de viktigste undervisningsspråk er engelsk og fransk. 113 andre språk tales i Vanuatu.

70 prosent er protestanter, 12,4 prosent er romersk-katolikker. På mange av de mindre øyene er det tradisjonelle lokale religioner. Vekkelsesbevegelsen cargokult oppsto under andre verdenskrig og har gradvis fått større utbredelse.

• Les mer om Vanuatus befolkning.

Vanuatu er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Presidenten, som hovedsakelig har seremonielle oppgaver, og som velges for fem år av parlamentet, utpeker regjeringens medlemmer som alle må være fra parlamentet. Statsministeren, som velges av parlamentet, utpeker regjeringens medlemmer som alle må være fra parlamentet.

Parlamentet har 52 medlemmer som velges hvert fjerde år. Vanuatu er inndelt i seks provinser, som har valgte lokale parlamenter. Landet har ikke regulære forsvarsstyrker.

Vanuatu er medlem av FN og flere av FNs særorganisasjoner, som Verdensbanken, samt blant annet av Commonwealth og Pacific Islands Forum.

• Les mer om Vanuatus politiske system.

Vanuatu har vært befolket i om lag 3300 år. De første bosetterne regnes som del av Lapita-kulturen som migrerte fra nordlige deler av Filippinene, muligens via Marianaøyene, til flere områder i Vest-Stillehavet mellom 1600 og 500 før vår tidsregning. Øygruppen ble senere oppdaget i 1606 av portugiseren Pedro Fernández de Quirós (1565–1615). Den ble gjenoppdaget av Louis-Antoine de Bougainville i 1768 og i 1774 av James Cook, som kalte øyene New Hebrides (Ny-Hebridene). Fra tidlig på 1800-tallet kom britiske og franske misjonærer og etter hvert jordbrukere og handelsmenn.

For å stabilisere forholdene opprettet Frankrike og Storbritannia i 1887 en felles marinekommisjon som skulle opprette ordnede politiske forhold og føre kontroll med øygruppen. Permanente kommissærer ble innført i 1902. I 1906 ble det opprettet et britisk-fransk kondominium. Ny-Hebridene fikk to offisielle språk og politistyrker, samt flere administrative dobbeltheter.

Under andre verdenskrig ble øygruppen en viktig base for de allierte og unngikk japansk okkupasjon.

Språklige, religiøse og politiske skillelinjer skapt av kondominium-ordningen ble stadig dypere etter krigen. Avkoloniseringen ble derfor en vanskelig og langvarig prosess. Da det britisk-pregede politiske partiet Vanua'aku Pati fikk absolutt flertall ved valget i 1979, brøt det ut opprør grunnet påstander om valgfusk blant de franskspråklige på øyene Santo og Tanna. Opprørsleder Jimmy Stewens (1920–1994) proklamerte Santos uavhengighet som staten Vemarana.

Etter at regjeringen hadde tatt kontroll, fulgte et nytt opprør på Santo og Tanna. Storbritannia og Frankrike sendte tropper; disse ble avløst av tropper fra Papua Ny-Guinea etter at republikken Vanuatu var proklamert 30. juli 1980.

Forholdet til Frankrike var anstrengt, og de politiske forholdene på 1990-tallet ustabile med hyppige regjeringsskifter. Dette førte til et mer desentralisert statsstyre.

I 1999 rammet et kraftig jordskjelv etterfulgt av en tsunami den nordligste øya Pentecote. Et nytt jordskjelv med en tsunami i 2002 førte til store ødeleggelser i Port Vila med omgivelser. Den verste naturkatastrofen i øygruppas historie kom i mars 2015 da den tropiske syklonen Pam oversvømte og smadret store områder. På øya Tanna 20 mil sør for hovedstaden Port Vila ble 80 prosent av bygningsmassen knust eller blåst på havet. De massive materielle skadene satte det fattige landet flere år tilbake; antall omkomne er ukjent.

• Les mer om Vanuatus historie.

Omkring to tredjedeler av yrkesbefolkningen er sysselsatt i jordbruk og fiske. Det er eksport særlig av kokosprodukter, storfekjøtt, kakao, tømmer og tunfisk. Bergverk og industri er lite utviklet.

De viktigste importvarene er maskiner, industrivarer og transportmidler.

Turisme er en av Vanuatus viktigste inntektskilder.

Vanuatu har et internasjonalt skipsregister. Etter å ha vært et skatteparadis siden 1970-årene ble reglene for finanssektoren skjerpet og landet ble strøket fra OECDs svarteliste.

I senere år har økonomien vært i vekst, men arbeidsledigheten er høy. Landet har liberale skatteregler, og har blant annet ikke inntektsskatt. Vanuatu mottar utviklingshjelp fra Australia og New Zealand.

• Les mer om Økonomi og næringsliv på Vanuatu og Mynt, mål og vekt i Vanuatu.

Skolegang er i teorien, men ikke i realiteten, obligatorisk. Andelen barn og unge som går på skole i Vanuatu er blant de laveste i stillehavsområdet. Undervisningen foregår på engelsk og fransk. Yrkesskoler og lærerskoler finnes. Port Vila og tre andre sentre har avdelinger av University of the South Pacific.

Det finnes to dagsaviser og fire ukeaviser. Det er ett kringkastingsselskap. Sendingene foregår på engelsk og fransk.

Den tradisjonelle musikken er hovedsakelig vokal. På 1900-tallet ble «stringband»-musikk med gitar, ukulele og populære sanger utbredt i hele Vanuatu. På 1990-tallet ble en egen musikkidentitet utviklet av flere orkestre, og «zook»-musikk og «reggaeton», en variasjon av hiphop, er populært spesielt i Port Vila.

Det er få fremtredende forfattere. Kvinneaktivisten og poeten Grace Mera Molisa (1946–2002) oppnådde internasjonalt ry. I 2007 utga forfatteren og musikeren Marcel Melthérorong (1975–) Vanuatus første roman.

Sandtegning er karakteristisk for Vanuatu. Aloi Pilioko (1935–) er en kjent maler.

Det er ingen norsk utenriksstasjon i Vanuatu.

• Oseania
• Oseania – europeernes oppdagelser

• FN-sambandet om Vanuatu
• Utenriksdepartementets landside om Vanuatu
• BBCs landside om Vanuatu
• CIA World Factbook om Vanuatu