Scottish National Party

SNP hadde sterk fremgang i begynnelsen av 1970-årene (30,4 prosent av de avgitte stemmer i Skottland ved parlamentsvalget i 1974; 11 mandater i Parlamentet), men har senere svingt mye i oppslutning. SNPs krav om et skotsk parlament (hjemmestyre) ble støttet av Labour i 1997, etterfulgt av folkeavstemning og opprettelse av det skotske parlamentet i 1999.

Partiet ble av mange oppfattet som overflødig etter dette, og gikk litt tilbake i velgeroppslutning. Ved lokalvalgene i 2007 kom SNP sterkt tilbake, og med 31 prosent av stemmene og 47 av 129 mandater ble partiet for første gang Skottlands største. I 2011 gjorde SNP enda et rekordvalg. Partiet fikk 69 seter i det skotske parlamentet og dannet flertallsregjering.

Som følge av valgseieren i 2011 sto kravet om skotsk uavhengighet sterkere, og partiet krevde folkeavstemning i Skottland om løsrivelse fra Storbritannia. Partiet vant fram med kravet, og 18. september 2014 ble det avholdt folkeavstemning i Skottland om løsrivelse. Resultatet ble et nederlag for SNP: 55,3 prosent av skottene stemte nei til uavhengighet fra Storbritannia.

Den mangeårige partilederen Alex Salmond trakk seg og overlot partiledelsen til Nicola Sturgeon i 2014. Hun varslet at hun ønsket en ny folkeavstemning dersom britene stemte ja til å forlate EU i 2017 (Brexit).

Selv om skottene var delt etter folkeavstemningen, gjenreiste Sturgeon partiet på rekordtid. Hun fremsto som en samlende skikkelse der Salmond var mer splittende, og det ga store positive utslag på meningsmålingene. Ved parlamentsvalget i Storbritannia i 2015 tok SNP hele 56 av Skottlands 59 seter i Underhuset. I perioden 2010–2015 hadde partiet bare 6 parlamentsmedlemmer, og denne endringen mangler sidestykke i britisk politisk historie.

Mye av æren for den enorme fremgangen i meningsmålingene tilskrives Sturgeon, men Labours upopularitet er også et forklarende element. I Skottland har velgerne tradisjonelt stemt Labour, og ofte står kampen mellom Labour og SNP.

Sturgeon inviterte Ed Miliband og Labour til et eventuelt samarbeid hvis valgresultatet skulle føre til et vippeparlament («hung parliament»), det vil si et Underhus hvor ingen av partiene får flertall alene. Labour takket nei til invitasjonen om en mulig koalisjon før valget. For SNP og Sturgeon var parlamentsvalget i 2015 å anse som et mellomvalg, for det var valget til det skotske parlamentet i 2016 som virkelig gjaldt. Der tok partiet 69 av de 129 setene. SNP mistet sitt rene flertall ved valget i 2021, da partiet fikk 63 seter.

Sturgeon var den klare vinneren av valgkampen for det britiske valget i 2015, hvor hun blant annet gjorde det meget skarpt i de to TV-debattene. Ironien var likevel at Sturgeon ikke stilte til valg denne gangen, og partiet hennes kun kan stemmes på i Skottland.

Nicola Sturgeon ble i 2023 etterfulgt av Humza Yousaf, som trakk seg påfølgende år. John Swinney ble valgt til leder mai 2024. Ved det britiske parlamentsvalget i 2024 mistet SNP 38 seter i Underhuset, og SNP er nå det nest største partiet i Skottland, etter Scottish Labour.

• Skottland – konstitusjonelle forhold
• Storbritannias politiske system
• Storbritannia samtidshistorie