Jugurtha

Jugurtha var konge av Numidia i Nord-Afrika (i dagens Algerie) mellom 118 og 104 fvt.

Jugurtha var sønn Mastanabal, barnebarn av Massinissa. Selv om han ble født utenfor ekteskap, ble han oppdratt av sin onkel kong Micipsa som jevnbyrdig med dennes sønner. Som fører for et hjelpekorps som kjempet under Scipio Aemilianus ved Numantia i 134/133 fvt., fikk han vist seg som en dyktig kommandør og lærte romerne å kjenne. Han var karismatisk, rik og vakker, og vant på den måten innpass i eleverte romerske sirkler.

Etter Micipsas død i 118 fvt. ryddet Jugurtha dennes yngre sønn Hiembsal av veien, og fikk ved bestikkelser av romerne satt igjennom at Numidia ble delt mellom ham og Micipsas eldre sønn Adherbal. Snart angrep Jugurtha Adherbal og fikk ham drept sammen hele befolkningen, inkludert en del italienske handelsmenn, i byen Cirta (nå Constantine). Det satte sinnene i kok hos en del romerske riddere som nettopp drev utstrakt handel. Takket være bestikkelser og bekjentskaper i Roma unngikk Jugurtha likevel lenge romersk intervenering, men så ble det oppvask i Roma hvor flere framtredende romerske politikere ble dømt for korrupsjon.

Da gikk romerne også til krig mot Jugurtha, kjent som den jugurthiske krigen (111–105 fvt.). Romerne hadde innledningsvis lite suksess, inntil først Caecilius Metellus og senere Gaius Marius overtok kommandoen. Marius brakte krigen til avslutning, da han med Sullas hjelp fikk Jugurthas svigerfar og allierte, kong Bocchus av Mauretania til å oppgi og forråde ham. Jugurtha ble ført med i Marius' triumftog inn i Roma hvor han endte sine dager.

Historikeren Sallust har skildret Jugurtha i et overlevert verk og vist hvordan krigen mot ham røper bestikkeligheten i den romerske nobiliteten, som Jugurtha visste å utnytte på en mesterlig måte.