Holmlia-drapet

Fredag 26. januar 2001 cirka klokken 23.35–23:40 på Åsbråten, en veistrekning på Holmlia i Søndre Nordstrand bydel i Oslo, ble Benjamin Hermansen og en kamerat truet og forfulgt av to unge menn. Kameraten kom seg unna, mens Hermansen gjentatte ganger ble stukket med to ulike kniver og drept på stedet.

Joe Erling Jahr (født 1981) fra Holmlia og Ole Nicolai Kvisler (født 1979) fra Bøler ble tiltalt for drapene. En 17 år gammel kvinne (født 1983), Kvislers kjæreste, ble dømt til tre års fengsel for legemsbeskadigelse. Retten la til grunn hennes forklaring om at hun sammen med de to andre tiltalte «holdt utkikk etter noen utlendinger som kunne tas».

Etter drapshandlingen ble de tre tiltalte enige om å legge all skyld på Jahr. Kvisler og kvinnen ble pågrepet samme natt som drapet ble begått. Jahr ble pågrepet av dansk politi 1. februar 2001.

Påtalemyndigheten fremholdt i retten at begge drapsmennene hadde et rasistisk motiv da det uprovoserte drapet ble begått, og underbygget dette med at de også hadde tilknytning til et nynazistisk miljø.

Saken ble behandlet ved Oslo tingrett fra 6. september 2001. 17. januar 2002 avga tingretten sin dom; Jahr ble dømt til 16 års fengsel, mens Kvisler ble dømt til 15 års fengsel.

Drapsmennene anket bevisbedømmelsen, mens påtalemyndigheten anket straffeutmålingen. Borgarting lagmannsrett besluttet 6. mars 2002 å henvise saken til ankebehandling. Kvinnen anket ikke. Ankesaken for Jahr og Kvisler ble behandlet i Oslo tinghus fra 11. november 2002.

Ved lagmannsrettens dom 4. desember 2002 ble straffen satt til 18 års fengsel for Jahr og 17 år for Kvisler. Dette var en skjerpelse i straffen som ble ilagt av tingretten, på to år for dem begge. De ble sammen med kvinnen dømt til å betale erstatning til Hermansens mor. Kvisler ble i tillegg dømt til fengsel i ett år og åtte måneder for andre saker knyttet til vold og ulovlig våpenbesittelse.

Retten definerte drapet som rasistisk motivert og skrev i sin avgjørelse at «de domfelte, med tilknytning til et nynazistisk miljø, bestemte seg for å lete opp og plage mørkhudede under en kjøretur.»

I 2018 tok Jahr avstand fra sine handlinger.

Holmlia-drapet skapte store reaksjoner i samfunnet. Det rasistiske motivet og offerets unge alder gjorde at drapet fikk mye oppmerksomhet, særlig i Oslo, men også i resten av landet. 1. februar 2001 ble det arrangert større markeringer og demonstrasjonstog flere steder i landet. På en markering på Youngstorget i Oslo, med om lag 40 000 mennesker til stede, deltok også kronprins Haakon og statsminister Jens Stoltenberg.

Benjamin Hermansen ble gravlagt 6. februar 2001 fra Holmlia kirke. Etter oppfordring fra blant annet kirke- og undervisningsminister Trond Giske ble det samtidig, ved en rekke av landets grunnskoler og videregående skoler, markert avstand mot rasisme og nazisme med ett minutts stillhet og flagging på halv stang.

19. mars 2001 ble det opprettet et minnefond, en stiftelse, i Benjamin Hermansens navn. Stiftelsen ble opprettet av moren, Marit Hermansen (1955–2019) sammen med Antirasistisk Senter og hadde som formål å fremme forebyggende antirasistisk arbeid. Inntektene fra en musikkutgivelse av lokale artister bidro til stiftelsens grunnkapital. Stiftelsen ble vedtatt oppløst i 2021.

En byste av Benjamin Hermansen, markert med teksten «Glem ikke» og dato for ugjerningen ble avduket på Åsbråten på Holmlia 1. november 2002. Bysten ble laget av den norske billedhuggeren Ivar Sjaastad (født 1959).

Siden 2002 har Benjaminprisen hvert år blitt delt ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Prisen deles ut av kunnskapsministeren i forbindelse med den internasjonale Holocaustdagen og er på 250 000 kroner.

I 2003 ga venner av Hermansen ut boka Hør'a (redaktører Inger Aguilar og Marco Elsafadi). I 2021 ga Anne Bitsch ut boka Brorskapet, som går i dybden på drapet og samfunnet rundt.

• nynazisme
• rasisme