Hans-Hendrik Neumann var en tysk nazist og SS-offiser, som under andre verdenskrig tjenestegjorde i sentrale maktposisjoner innenfor det tyske okkupasjonsregimet i Norge. Han var blant annet leder for Einsatzstab fra 1942 til 1944.
Hans-Hendrik Neumann
Faktaboks
Hans-Hendrik Neumann
- Født
- 4. august 1910, Barmen, Tyskland
- Død
- 20. juni 1994, Hamburg, Tyskland
- Virke
- SS-offiser
Av
Ukjent fotograf/NTBs krigsarkiv.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Utdannelse og tidlig tjeneste i SS
Neumann ble født den 4. august 1910 i Wuppertal vest i Tyskland, men fikk sin utdannelse på gymnasiet og ved en handelsskole i Chemnitz øst i landet, hvor han også var praktikant ved et elektro-firma.
I 1930 meldte Neumann seg inn i det nazistiske partiet NSDAP, var en kort periode medlem av SA, og gikk så inn i SS i 1931. Året etter avbrøt han utdannelsen, og begynte da som telegraftekniker ved det tyske postvesenet (Deutsche Reichspost), hvor han arbeidet i to år fram til han i 1934 trådte inn i de nyopprettede SS-Verfügungstruppe i München. Her ble han valgt ut til offisersutdannelse, og i mai samme år begynte han som aspirant ved SS-Junkerskolen i Bad Tölz. Herfra ble han uteksaminert i 1935 med grad av Oberfähnrich («overfenrik»), og trådte inn som troppsfører i SS-Regiment «Deutschland».
Gjennom ekteskap med datteren til det framstående NSDAP-medlemmet Werner Daitz var han svigersønn til et av det tyske nazi-partiets fremste ideologer på det økonomiske området. Daitz bidro til å utvikle tanken om et sentraleuropeisk Grosswirtschaftsraum, det vil si et selvforsynt, økonomisk samarbeidsområde med Tyskland i førersetet som senter for produksjon, der utkantene hovedsakelig skulle stå for råvareleveranser.
Sommeren 1936 ble Neumann sendt på et sjefskurs i Berlin, og tjenestegjorde samtidig ved SD, Rasse- und Siedlungehauptamt («Hovedkontoret for rase- og bosetningsspørsmål»), samt SS-hovedkvarteret SS-Hauptamt. Kort tid etterpå ble han utnevnt til følgeoffiser for Reinhard Heydrich, sjef for det tyske Sicherheitspolizei (Sipo).
Andre verdenskrig
Ved utbruddet av andre verdenskrig ble han kommandert til tjeneste som ordonnanseoffiser ved Adolf Hitlers hovedkvarter (Führerhauptquartier). Innimellom ble han sendt på kortere kurs ved SS' operative enheter for å holde sine soldatferdigheter ved like. Det samme gjaldt da han i 1940 ble sendt til Norge og den såkalte Einsatzstab for å bistå Nasjonal Samling (NS) i oppbygningen av Hirden. Dette var et oppdrag Neumann utførte mens han vekselvis også tjenestegjorde ved en operativ SS-avdeling i Frankrike.
I februar 1941 fikk han et spesialoppdrag knyttet til rekrutteringen av norske frivillige til Waffen-SS (frontkjempere). I mai samme år overtok han kommandoen over en oppklaringsenhet ved SS-Division «Nord» ved fronten i Finland. Høsten 1941 ble Neumann på ordre fra Heydrich sendt til Den tyske legasjonen i Stockholm. Der skulle han gjøre tjeneste som politiattasjé og undersøke de herskende politiske forholdene sett opp mot det tyske felttoget mot Sovjetunionen (Østfronten), ikke minst med tanke på det svenske sikkerhetspolitiets virksomhet og den omfattende politiske aktiviteten som utfoldet seg blant utenlandske agenter og emigranter.
Leder for Einsatzstab og aksjonen mot de norske jødene
Hans-Hendrik Neumann står som nummer 6 fra venstre, til høyre for Jonas Lie (i sort uniform).
Etter noen måneders tjeneste i Stockholm vendte så Neumann tilbake til Norge, der han ble leder for Einsatzstab og tidvis også fungerte som rikskommissær Josef Terbovens stedfortreder. Som leder av Einsatzstab besto Neumanns oppgaver primært å fungere som et forbindelsesledd mellom Terboven og Vidkun Quislings regjering, og virker å ha hatt tillit og innflytelse både blant tyske og norske aktører.
Selv om det ikke kan påvises i det foreliggende kildematerialet, er det ikke utenkelig at Neumann, som på dette tidspunktet hadde graden SS-Sturmbannführer (tilsvarende major), spilte en rolle i beslutningsprosessen i forkant av aksjonen mot de norske jødene høsten 1942. I kraft av sin sentrale stilling i det tyske okkupasjonsregimet i Norge og sine personlige forbindelser inn mot sentrale organer i den tyske sikkerhetstjenestens (SD) hovedkvarter i Berlin (Reichssicherheitshauptamt) virker Neumann om ikke annet å ha vært meget godt informert om det som skjedde.
To uker etter at den største deportasjonen av norske jøder med D/S «Donau» var gjennomført den 26. november 1942, holdt Neumann foredrag for tyske offiserer i Oslo. Her omtalte han aksjonen som del av «Die radikale Lösung der Judenfrage» («den radikale løsningen på jødespørsmålet»). Han la heller ikke skjul på at de norske jødene var transportert «zum Osten» («mot øst»), noe som tyder på at både Neumann og tilhørerne hadde kunnskap om at de norske jødene var sendt til tilintetgjørelsesleire i Polen.
Også overfor Claes Westring, svensk generalkonsul i Oslo, var Neumann ved utgangen av 1942 tydelig på at deportasjonen av jødene fra Norge var et tysk initiativ, som skjedde i samsvar med Nazi-Tysklands politikk overfor hele den jødiske befolkningen i Europa. Neumann var derfor lite villig til å gå med på Westrings forslag om å la norske jøder interneres i Sverige, ettersom de da ville kunne bedrive negativ propaganda overfor Tyskland. Han var riktignok åpen for at enkelte jøder som hadde svensk tilknytning kanskje kunne få reise over til Sverige, men i praksis skulle dette vise seg vanskelig gjennomførbart når det nazistiske tilintetgjørelsesmaskineriet først var kommet i gang.
Tvangsevakuering og fronttjeneste
Høsten 1944 ble Neumann, som nå var forfremmet til SS-Obersturmbannführer, utnevnt til Terbovens forbindelsesoffiser overfor 20. Gebirgsarmee da denne skulle trekke seg tilbake fra fronten i Finland og videre inn i Norge. Under tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms kom Neumann til å fungere som et forbindelsesledd mellom Wehrmacht, rikskommissær Terboven og de norske NS-myndighetene, og bidro blant annet til å etablere retningslinjer for hvordan evakueringen skulle foregå.
I desember samme år ble Neumann beordret til fronten i Ungarn, der han ble satt inn som sjef for 1. regiment i 1. SS-Panzer-Division «Leibstandarte SS Adolf Hitler». Her tjenestegjorde han fram til kapitulasjonen, og gikk kort tid etterpå i britisk krigsfangenskap.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Bohn, Robert: Reichskommissariat Norwegen. «Nationalsozialistische Neuordnung» und Kriegswirtschaft. München: R. Oldenbourg Verlag, 2000
- Dahl, Hans Fredrik et al. (red.): Norsk krigsleksikon, 1940–1945. Oslo: Cappelen, 1995
- Klee, Ernst: Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Frankfurt am Main: S. Fischer Verlag, 2003
- Kroglund, Nina Drolsum: Hagelin. Quislings høyre hånd. Oslo: Historie & Kultur, 2016.
- Nøkleby, Berit: Josef Terboven. Hitlers mann i Norge. Oslo: Gyldendal, 1992
- Nøkleby, Berit: Det tyske okkupasjonsstyret i Norge. Oslo: Norges Hjemmefrontmuseum, 2002
- Sæveraas, Torgeir E.: Wehrmacht i Norge. På vakt i krigens skjebnesone. Oslo: Pax Forlag, 2021
- Sæveraas, Torgeir E.: «SS-Sturmbannführer Hellmuth Reinhard og beslutningsprosessen bak holocaust i Norge», i Mats Tangestuen (red.), Krigen, holocaust og hjemmefronten. Oslo: Dreyers Forlag, 2023, s. 63–88
_Public_domain.jpg){kind=link}
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.