H er den åttende bokstaven i det latinske alfabetet, sjuende i det greske alfabetet (H, η), hvor den ble overtatt fra fønikisk skrift.
Etruskerne og romerne overtok bokstaven med navnet ha. I de nordiske språkene utviklet navnet seg lydrett til hå på 1200-tallet.
I den eldre runeskriften er bokstaven den 9., i den yngre runeskriften det 7. tegnet.
H er en såkalt pustelyd. I visse språk uttales h sterkere, som en x-lyd.
Enkelte språk, for eksempel fransk, italiensk, spansk, portugisisk og maltesisk, har ikke h som språklyd, men bruker den som skrifttegn.
I engelsk er h stum i framlyd av noen ord av fransk opprinnelse, for eksempel honour, hour. På samme måte i tysk inne i og i slutten av ord etter vokal, der den tjener til å forlenge vokalen, for eksempel Hahn, Reh. Herfra stammer bruken i personnavn, for eksempel Dahl.
I dansk, norsk og svensk er h foran j og v stum. På islandsk uttales hn, hr, og hl som en ustemt n, r og l, mens hv uttales xw eller kv.
Irsk bruker h for å vise endret uttale av konsonanten foran: ph = f, th = h, ch = x, bh = v, dh = ɣ, gh = ɣ, fh uttales ikke, mh = v, sh = h.
Maltesisk har bokstaven ħ for å skrive den kraftige h-lyden [ħ]
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.