Hæren

Etter en styrking av det norske forsvaret før og etter unionsoppløsningen i 1905, ble Hærens struktur (størrelse og aktivitet) sterkt redusert som følge av lavere forsvarsbudsjett i mellomkrigstida Hæren var likevel i stand til å stille avdelinger i kampen mot de tyske invasjonsstyrkene under felttoget i 1940.

Etter andre verdenskrig ble Hæren gradvis bygd opp, med både store stående og enda flere mobiliserbare avdelinger, i den såkalte mobiliseringshæren på rundt 160 000 personer. Etter en sterk nedbygging av struktur (størrelse og utbredelse) etter slutten på Den kalde krigen har Hæren på 2000-tallet vært gjennom en moderniseringsperiode, med reorganiseringer og tilførsel av nytt eller oppgradert hovedmateriell.

Hæren har i vesentlig grad vært basert på infanteri, med sterk støtte fra artilleri. Det tradisjonelle kavaleriet forsvant med andre verdenskrig. Deretter ble Hæren gradvis tilført mekanisert, det vil si pansret, materiell, framfor alt stridsvogner. Denne utviklingen fortsatte gjennom 1980–tallet, og Panserbataljonen ble etablert i 1987. På 2000-tallet er Hærens eneste gjenværende brigade, Brigade Nord, utviklet til en tungt oppsatt mekanisert brigade som skal bestå av fire mekaniserte manøverbataljoner, som i realiteten er mekanisert infanteri.

Denne utviklingen – oppbygging og modernisering, ikke minst på det våpenteknologiske området og med et forsterket nordisk samarbeid – fortsetter, dels etter av landmaktutredningen fra 2017, og spesielt som følge Stortingets langtidsplan for perioden 2025–2036, vedtatt i 2024 (Prop. 87 S: "Forsvarsløftet – for Norges trygghet"). Denne legger opp til en tredobling av Hæren i løpet av en tjueårsperiode, med tre brigader som en ramme.

Hæren har i flere tiår vært en hovedprodusent av norske bidrag til fredsbevarende operasjoner, og har høstet erfaring fra skarpe operasjoner; særlig i Afghanistan og Irak, etter forutgående lange perioder med styrker til Libanon og Balkan.

Hærens hovedoppgave er å bidra til Forsvarets krigsforebyggende rolle og krisehåndtering gjennom evne til å avgrense et militært angrep, sikre mottak av og samvirke med allierte styrker og gjenopprette territoriell integritet. Hæren skal bidra til å beskytte befolkningen i krise, konflikt eller krig. Som et fleksibelt militært instrument for norske myndigheter kan Hæren spille en viktig rolle ved håndtering av trusler og kriser i landdomenet, og derved forhindre at disse utvikler seg til konflikt eller krig.

Hæren skal løse et bredt spekter av oppgaver i og utenfor Norge. Hæren har deltatt i en rekke operasjoner utenfor Norges grenser helt siden den stilte Tysklandskommandoen og Tysklandsbrigaden rett etter andre verdenskrig, via en rekke internasjonale operasjoner til innsats særlig innenfor NATO i Europa på 2020-tallet. Hærens løpende, døgnkontinuerlige operasjoner hjemme inkluderer å stille grensevakt og kongevakt.

Hæren skal til enhver tid produsere landmilitær stridsevne for å kunne gjennomføre sammensatte landoperasjoner, alene eller sammen med allierte og partnere. Hæren har i mange år samvirket tett med, særlig under øvelser i Norge, styrker fra andre land, framfor alt USA, med US Marine Corps og US Army. En rekke hæroffiserer har også fått høyere militær utdanning ved disses skoler. Øvelsene i Norge har særlig dreid seg om mottak av allierte styrker, og øving på felles operasjoner. Som følge av at Finland og Sverige sluttet seg til NATO, endres norske og felles planverk, med følger for Hæren oppgaver og innretting, særlig i Nord-Norge. Norske, svenske og finske landstyrker får en ny rolle som et felles, regionalt framskutt forsvar i Norden, og Hærens oppgaver vil dermed inkludere forsvar av svensk og finsk territorium, i alliert fellesskap.

Brigade Nord er Hærens kjerne. I tillegg til denne består Hæren blant annet av Hærens våpenskole, Trenregimentet, Finnmark landforsvar med Porsanger bataljon og Jegerbataljonen GSV, og Hans Majestets Kongens garde. Alle disse er underlagt sjef Hæren.

Ennå først på 2000-tallet opprettholdt Hæren såkalt divisjonskompetanse gjennom 6. divisjon og 6. divisjonskommando. Denne evnen til å lede forband på divisjonsnivå gjenvinnes gjennom den planlagte oppbyggingen av Hæren, og gjennom samvirke med finske og svenske – og andre allierte – avdelinger.

Hærens materiell består dels av eldre utrustning, hvorav en del er modernisert (oppgradert). Mye av det eldre, lagrede materiellet er siden 2022–2023 avgitt til Ukrainas forsvar. Noe materiell er erstattet av nye anskaffelser; andre anskaffelser er i prosess. Brigade Nord er konfigurert for mobilitet og ildkraft, med særlig tyngde i de mekaniserte manøverbataljonene, som er utrustet for høyintensive kampoperasjoner.

De mekaniserte manøveravdelingene skal bygge på systemlikhet, det vil si med det samme hovedmateriellet, derunder stridsvogner og stormpanservogner. Hærens stridsvogn er den tyske Leopard 2 A4NO, med 120 millimeter kanon, samt Leopard 1 A5NOK, med 105 millimeter kanon. Nye Leopard stridsvogner er bestilt. Hæren er utrustet med den svenske stormpanservognen (kampvognen) CV 9030, så vel som med pansrede personellkjøretøy.

Hærens tyngre våpen består blant annet av 81 millimeter bombekaster; 155 millimeter selvdrevet felthaubits; 84 millimeter rekylfri kanon Carl Gustav og panservernrakettsystemet Javelin. Nytt artilleri, K9 Thunder, er innfaset og operative tidlig på 2020-tallet. Til de lette våpnene hører 9 millimeter pistoler og maskinpistoler; 5,56 millimeter og 7,62 millimeter automatgevær, maskingevær og mitraljøse; samt 12,7 millimeter tung mitraljøse.

Med Stortingets vedtak i 2024, om langtidsplanen for perioden 2025–2036, skal Hæren styrkes. I tillegg til Brigade Nord (utvidet til fire manøverbatajoner og støttebataljoner) kal Finnmark landforsvar utvikles til en stående brigade med tre manøverbatajoner og støttebatajoner, og en reservistbasert ny brigade, Brigade Sør, skal etableres i Sør-Norge. Dertil skal det opprettes en Luftvernbataljon og en rakettartilleribatajon, så vel som et etterretningsregiment og et militærpolitiregiment.

Høybuktmoen og Porsangmoen skal videreutvikles som baser for den nye brigaden i Finnmark. Basestrukturen for Brigade Nord videreføres og videreutvikles i Indre Troms, med Setermoen som tyngdepunkt, og Østerdalen, samt Sessvollmoen på Romerike.

Sturkturutviklingen, inklusive materiellanskaffelser, vil skje gjennom hele langtidsplanperioden. I henhold til planen skal kampluftvern tilføres i årene 2025–2028, langtrekkende presisjonsild i perioden 2028–2034, og yterligere NASAMS luftvern i 2033–2036. En komplett, tungt mekanisert Brigade Nord skal stå klar med fire manøverbataljoner og nytt materiell i 2032; brigaden i Finnmark med tre manøverbataljoner i 2036. Brigade Sør er ikke planlagt komplett innen 2036. Til sammen skal det norske forsvarsløftet føre til at Hæren får økt volum med nytt materiell, for styrket kampkraft, utholdenhet og beskyttelsesevne.

Som følge av at Finland og Sverige har gått inn i NATO, får Hæren et større operasjonsområde på Nordkalotten. Stortinget legger til grunn at Hærens innsats må ses som en del av en samlet nordiske innsats, der forsvar av Finlands østre grense – likeså forsvaret av Norges grense mot Russland – blir et framskutt forsvar av Norge gjennom et styrket nordisk forsvarssamarbeid innenfor rammen av NATO.

Hæren er Forsvarets eldste forsvarsgren. Den moderne hæren ble etablert under dansketiden, i 1628. Etter unionsinngåelsen med Sverige i 1814 opprettholdt Norge et nasjonalt forsvar, med unionskongen som øverste sjef.

Forut for unionsoppløsningen i 1905 ble Hæren ytterligere styrket, og deler av den ble mobilisert da det var fare for krig med Sverige. Hæren deltok i nøytralitetsvakten under første verdenskrig, men ble gradvis redusert som følge av synkende bevilninger til Forsvaret på 1920- og 30-tallet. Spesielt som følge av den nye forsvarsordningen av 1933, ble store deler av offiserskorpset tatt ut av tjeneste, og opptreningstiden for rekrutter og øvelser for avdelingene ble redusert.

Da Norge ble angrepet i april 1940, ble bare deler av Hæren satt inn i kamp. Den politisk besluttede mobiliseringen kom sent og evnen til å sette opp avdelinger varierte. Det samme gjorde kampviljen hos enkelte militære sjefer. Etter kapitulasjonen ble det opprettet mindre hæravdelinger i Storbritannia, hvorav den største var kjent som Skottlandsbrigaden. Såkalte polititropper, som i realiteten var lett oppsatte hæravdelinger, ble trent opp i Sverige. Deler av disse styrkene ble satt inn i frigjøringen av Finnmark, høsten 1944. Polititropper ble satt inn ved den tyske kapitulasjonen i 1945.

Etter krigen deltok Hæren med en brigade og et ledelseselement i okkupasjonen av Tyskland: Tysklandsbrigaden og Tysklandskommandoen. I 1953 ble Brigaden i Nord-Norge opprettet som en stående brigade, basert på Tysklandsbrigaden. Hæren hadde under den kalde krigen 13 brigader, hvorav to stående: Brigaden i Nord-Norge (Brig N) og Brigaden i Sør-Norge (Brig S). Hærens organisering har gjennomgått betydelige endringer siden den kalde krigen, med nedlegging av et stort antall avdelinger.

Både under og etter den kalde krigen har Hæren stilt størstedelen av Norges bidrag til internasjonale operasjoner, både FN-operasjoner, koalisjoner og NATO-styrker.

• Forsvaret
• Hærens historie
• Norsk forsvarshistorie