iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: https://snl.no/Gunnar_Eilifsen
Gunnar Eilifsen – Store norske leksikon

Faktaboks

Gunnar Eilifsen
Født
12. september 1897, Kristiansand
Død
16. august 1943, Oslo
Virke
Politiembetsmann
Familie

Foreldre: Lektor Herman August Eilifsen (1864–1934) og Ragnhild Katarina Skau (1865–1952).

Gift 27.8.1927 med Astrid Harriet Johanne Jenssen (8.9.1905–8.7.1998), datter av overlærer Harald Jenssen (1876–1922) og Anna Louise Margaretha Thalberg (1873–1969).

Gunnar Eilifsen
Av .

Gunnar Eilifsen var en norsk politimann. Under andre verdenskrig var han den første personen som ble dødsdømt av Vidkun Quislings regjering.

Eilifsen var medlem av Nasjonal Samling (NS) i årene 1940–1941 og var blant annet politimester i Halden, men meldte seg ut av partiet og var senere politifullmektig i Oslo. I august 1943 nektet han å arrestere tre jenter som hadde unnlatt å møte til tvungen arbeidstjeneste. Josef Terboven fryktet for spredning av ordrenekt i politiet og beordret en særlov («Lex Eilifsen») som knyttet politiet til den militære straffeloven. Eilifsen ble arrestert, dømt til døden ved en særdomstol 16. august 1943 og henrettet neste morgen.

Bakgrunn og utdannelse

Eilifsen vokste opp i Kristiansand og på Hamar, hvor han tok examen artium i 1917. Deretter studerte han jus og ble cand.jur. i 1922. Han var dommerfullmektig fra 1923 til 1925, politifullmektig i Trondheim fra 1925 til 1927, konstituert politimester i Fjordane fra 1927 til 1928, politifullmektig i Kristiansund i 1928 og deretter i Bergen fra 1928 til 1940.

Andre verdenskrig

I likhet med mange andre politiembetsmenn meldte Eilifsen seg inn i Nasjonal Samling en tid etter den tyske maktovertakelsen i Norge 1940, og i oktober samme år ble han konstituert som politimester i Halden. Eilifsen må ha forstått at den nasjonalsosialistiske idé i lengden ikke var bærende, og meldte seg allerede våren/sommeren 1941 ut av NS. Han ble degradert, og ble først beordret til en stilling som hjelpepolitifullmektig i Hønefoss, deretter som politifullmektig ved Oslo politikammer.

Arrestert

Eilifsen arbeidet ved Oslo politikammer fra høsten 1941 til han i august 1943 ble arrestert og tiltalt for ordrenekt, dømt til døden av en norsk særdomstol og skutt dagen etter. Foranledningen var som følger: Den frivillige arbeidstjenesten (A.T.) som Administrasjonsrådet hadde opprettet sommeren 1940, var gradvis blitt mer og mer nazifisert, og de norske NS-myndighetene gjorde i de følgende årene atskillige forsøk på å rekruttere ungdom til tjenesten.

9. august 1943 fikk Eilifsen ordre fra «politipresident» Bernhard Askvig om å avgi fem konstabler fra Oslo politikammer til et oppdrag for Statspolitiet. Eilifsen skaffet mannskapene, men da de fikk høre at de skulle brukes til å arrestere tre jenter som ikke hadde møtt til arbeidstjeneste, nektet de. Eilifsen var enig, og tilbakekalte ordren. Han ringte Askvig og meddelte at han ikke fant å kunne avgi tjenestemenn til denne typen oppdrag.

Det ble et leven uten like. Eilifsen ble umiddelbart innkalt til Askvigs kontor på Møllergata 19, hvor han – uten å få snakke med Askvig – ble pågrepet og satt i arrest på Bredtvedt. Reichskommissar Josef Terboven ble umiddelbart informert, og han krevde at Eilifsen skulle idømmes dødsstraff av en norsk særdomstol.

Det var ikke slik verken Eilifsen, hans kolleger eller mange andre hadde tenkt seg det. Selv Vidkun Quisling tvilte, men signerte likevel en ny lov datert 14. august 1943 – med tilbakevirkende kraft – om opprettholdelse av ro og orden i fredstid, som fastslo at så vel politiet som Førergarden og Germanske SS Norge måtte omfattes av den militære straffeloven, fordi det hersket en krigstilstand mellom Norge og de allierte. Denne loven blir ofte omtalt som «Lex Eilifsen».

Dømt til døden og henrettet

15. august 1943 ble særdomstolen satt. Tiltalen lød på ordrenekt, og dødsdommen ble forkynt samme dag. Advokat Albert Wiesener var Eilifsens forsvarer; aktor var kontorsjef Christofer Holmen i Politidepartementet. Så vel politiminister Jonas Lie som justisminister Sverre Riisnæs, arkitekten bak særdomstolen, var sterke med- og bakspillere. Som dommere fungerte sjefen for Ordenspolitiet, «generalmajor» Egil Olbjørn, og sjefen for Statspolitiet, «generalmajor» Karl A. Marthinsen, sammen med rettens administrator, Egil Reichborn-Kjennerud, som var medlem av den nazifiserte Høyesterett.

Eilifsen ble skutt om morgenen 16. august 1943. Henrettelsen av politifullmektigen utløste samme dag arrestasjon av flere politifolk, med krav fra NS-myndighetene om at de skulle skrive under en «lojalitetserklæring». Under en parole ved Politikasernen på Majorstua i Oslo ble det både «tryglet og truet» fra så vel norsk som tysk side om at de tilstedeværende embets- og tjenestemenn måtte skrive under. De fleste valgte av ulike grunner å gjøre det, men deres signatur ble ikke brukt mot dem i det etterfølgende rettsoppgjøret, fordi handlingen var utført under trusler og tvang. De som ikke skrev under lojalitetserklæringen, pluss mange andre polititjenestemenn over hele Norge, ble sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen, hvor noen av dem døde.

Minnesmerker

Gunnar Eilifsens minne ble hedret etter krigen. Utenfor Politihuset i Oslo står det en minneplate over etatens falne med blant annet Eilifsens navn, og ved Politihøgskolen på Majorstua er det reist en bauta over politifolk som gav sitt liv for fedrelandet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hjort, Johan B.: Justismord, 1952
  • Jørgensen, Jørn-Kr.: Samhold vår styrke. Oslo Politiforening 100 år, 1994
  • Jørgensen, Jørn-Kr.: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 2, 2000
  • Ringdal, Nils Johan: Mellom barken og veden. Politiet under okkupasjonen, 1987
  • Ringdal, Nils Johan: biografi i Norsk krigsleksikon, 1995

Faktaboks

Gunnar Eilifsen
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036575019091

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg