Galileo

Forarbeidet til Galileo begynte i ESA (European Space Agency) på midten av 1980-tallet, og den første prøvesatellitten GIOVE-A ble skutt opp i 2005. Men det var først i november 2007 at EUs transportministre fattet det endelige vedtaket om utvikling, med sikte på full operativ status i 2013. Vedtaket omfattet også finansiering med en første ramme på 3,4 milliarder euro.

Prosjektet har hatt en rekke forsinkelser og økte kostnader, blant annet fordi planlagte bidrag fra europeisk industri uteble. Driftskostnadene er vurdert til i størrelsesorden 250 millioner euro per år (2020). De første to operasjonelle satellittene i systemet ble skutt opp med russisk Sojus-Fregat rakett fra Kourou i Fransk Guyana 21. oktober 2011. I 2022 ble to planlagte oppskytninger med Sojus utsatt som følge av konflikter knyttet til krigen i Ukraina.

Galileo tilbyr følgende tjenester:

• Åpen tjeneste (Open Service – OS), som er beregnet for massemarkedet, gratis å bruke og basert på hovedfrekvensen 1575,42 MHz, samme frekvens som blant annet GPS opererer på.
• Kommersiell tjeneste (Commercial Service – CS), som tilbyr utvidede ytelser i forhold til OS med krypterte signaler.
• Regulerte tjenester for myndigheter (Public Regulated Service – PRS), som er en mer robust og adgangskontrollert tjeneste, kryptert og med utvidet driftssikkerhet og pålitelighet. Ventes operativ i 2024.
• Redningstjenesten (Search-and-Rescue – SAR), som er Europas bidrag til det globale systemet for redning av nødstedte som ved hjelp av nødpeilesendere sender ut signaler for å tilkalle hjelp i nødssituasjoner, både til lands og til havs. Systemet gir mulighet for å bestemme den nødstedtes posisjon og sender også et retursignal som kvittering på mottatt anrop.
• Høypresisjonstjeneste (High Accuracy Service – HAS) basert på signaler utover det som brukes i OS. Tjenesten er under testing (2023) og ventes å kunne gi posisjonsnøyaktighet ned mot desimeternivå. HAS-data distribueres på E6-B frekvensen. Tjenesten bidrar med forbedrede bane- og klokkedata – en metode som generelt gjerne kalles Precise Point Positioning (PPP).
• Autentiseringstjeneste (Open Service Navigation Message Authentication – OSNMA) som er gjort tilgjengelig i navigasjonsmeldingen på den åpne tjenesten på E1-B frekvensen fra 2023. Tjenesten forhindrer narring (spoofing) av navigasjonssignalet.

Systemet skal bestå av 30 satellitter i tre baneplan som danner en vinkel på 56° med jordens ekvatorplan. Banehøyden er 23 222 kilometer – såkalt Medium Earth Orbit (MEO).

Satellittene sender ti navigasjonssignaler i frekvensbåndene 1164–1215 (E5), 1215–1300 (E6) og 1559–1592 MHz (E1). I sistnevnte bånd er bærefrekvensen 1575,42 MHz, den samme som også benyttes i de andre GNSS-systemene. Dette er for å gjøre det mulig for enkle mottakere å nyttiggjøre seg av signal fra alle systemene (multikonstellasjon). Dessuten sender og mottar satellittene egne signaler for nødsystemet (Search-and-Rescue).

Signalenes modulasjonsformer er spesifikke for Galileo, men prinsippene er stort sett de samme som for andre eksisterende satellittnavigasjonssystemer. Modernisert GPS (GPS III), hvis første oppskyting fant sted i 2018, har mange likheter med Galileo.

Ekstremt nøyaktig tidsmåling er en forutsetning for både posisjons- og tidstjenestene til systemet. Tidsstyringen i hver satellitt ivaretas av såkalte atomur, to passive hydrogenmasere (PHM) og to rubidiumatomklokker (RAFS). Dette har bidratt til at Galileo har vist ytelser som overgår det som er målt fra de andre GNSS-systemene.

• GPS
• GNSS
• kunstig satellitt
• navigasjon
• Galileo Galilei

• European GNSS Service Centre
• Norsk Romsenter
• Galileo-prosjektets nettsider
• Signalspesifikasjoner for Galileo-satellittene ( Open Service Signal-in-Space Interface Control Document ).

• Kjerstad, Norvald (2022). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.