Emil Lask var en tysk-østerriksk filosof. Foreldrene var jødiske, men dette hindret ikke hans karriere. Lask studerte først under Heinrich Rickert i Freiburg der han skrev en doktoravhandling om idealisme og historie hos Fichte. Senere studerte han under Wilhelm Windelband i Heidelberg der han skrev en avhandling om rettsfilosofi. Lask ble professor samme sted kort tid før første verdenskrig. Han ble drept ved østfronten i 1915.
I likhet med Rickert og Windelband, tilhørte Lask nykantiansmen. Hans særlige bidrag til filosofien er som brobygger mellom denne retningen og Husserl. Lasks hovedverk er Logik der Philosophie und die Kategorienlehre (Filosofiens logikk og kategorilæren) fra 1910.
Hans sentrale påstand er at det er en motsetning mellom fakta og verdier, samtidig som all verdi og mening har sin basis i erfaring. Verdi og mening er knyttet til faktisk erfaring. Det som er faktisk kan enten være psykisk erfaring som sådan eller det vi finner som gitte fakta gjennom erfaring. Dette stred i mot nykantianismen som benektet at vi kan ha adgang til noe direkte.
Lasks interesse for fenomenologi gjorde at han fikk en viss innflytelse på Heidegger.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.