Eduard von Hartmann var en tysk filosof som reagerte mot naturvitenskapen som en totalforklaring av tilværelsen.
I Die Philosophie des Unbewussten (1896), som vakte stor oppsikt, søkte Hartmann å gi en syntese av naturvitenskap og metafysikk. Han hevdet her, med brodd mot Charles Darwins utviklingslære, at man kan forklare utviklingen bare ved å forutsette en ubevisst virkende vilje og en intelligens som er i opposisjon til hverandre: Intelligensen streber etter opphevelsen av livsviljen i en lidelsesfylt verden.
Hans filosofi fremstår som en krysning av Hegel og Schopenhauer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.