Brandval kirke

Brandval kirke ligger på østsiden av Glomma, i den flate dalbunnen nord for Kongsvinger. Kirkestedet er gammelt. Tidligere var det to kirker i det samme området; Berger og Furelund kirker, som var egne sogn fram til reformasjonen. Etter reformasjonen ble områdene slått sammen til ett annekssogn under Grue hovedkirke. I begynnelsen av 1600-tallet var begge kirkene i dårlig forfatning. I et kongebrev fra 1648 ble det gitt tillatelse til å erstatte dem med «en stor Kirke paa det Sted, som Almuen kan være nærmest og beleiligist».

En vanlig datering av den eksisterende kirken er 1651. Fra samme år er det bevart et detaljert regnskap for byggearbeidet. Kirken ble reist på grunnen til gården Brandvold og ble gjerne kalt Brandval kirke. Byggmester var Erich Olsen. Snekkeren Lauritz Lauritzen, som sto for innredningen, ble snart kjent som «Brandvalmesteren». I en matrikkel fra 1665 har Brandval kirke navnet «Guds Aasjuns Anneks».

Den nåværende kirken er en korskirke med relativt korte tverrarmer. Kirken er orientert med koret i den østre korsarmen. Opprinnelig hadde kirken en takrytter. Ved den vestre enden av skipet er det senere bygd til et klokketårn og ved den østre enden av koret et sakristi.

Veggene i skipet og koret er av liggende tømmerstokker som er laftet sammen i hjørnene. Stokkene i de nedre delene av veggene er flattelgjet både utvendig og innvendig, men alle deler er dekket til, så det er det ikke mulig å fastslå dette sikkert. Det er også usikkert om gavlene var tømret helt opp. Utvendig kan det opprinnelig ha vært bordkledning på veggene. I kirkerommet er veggene kledd med stående vekselpanel som kan være opprinnelig.

Hovedportalen er i den vestre korsarmen. Foran portalen var det tidligere et våpenhus. Også i en av tverrarmene kan det ha vært en portal. I regnskapet fra 1651 inngår utgifter til fire nye «dobbelte dører», to låser med nøkler og beslag til døra i våpenhuset.

I vindusåpningene var det relativt små blyglassvinduer med rundbuet overdekning. I 1651 ble det betalt for 72 nye vinduer. Til snekkeren er det utgifter for åtte karmer «med rundbuer utskårne oventil» og ni glass i hver ramme.

Det er grunn til å tro at takkonstruksjonen i begynnelsen var understøttet av sperrebind med bord og spon som tekking. Takrytteren synes å ha vært plassert over korsmidten. Den hadde vegger av bindingsverk og var kledd med bord utvendig. Adkomsten til klokkestua var en «Vindeltrappe fra hvælvingene opp til klokkene i tårnet». Takrytteren hadde hette med spir og fire småtårn. I regnskapet fra 1651 er det fem spir og fem forgylte «knapper oc flöyer» av kobber og messing.

Kirken ble fundamentert på en grunnmur av stein.

Et uvanlig trekk ved Brandval kirke er bordhimlingene i kirkerommet, festet til treribber. I den vestre og den østre korsarmen og i korsmidten er det krysshvelv, mens det er tønnehvelv i tverrarmene. Sannsynligvis er de opprinnelige. I en beskrivelse av arbeidet til Erich Olsen inngår også «huelffuingerne».

I kirkerommet må panelet på veggene og i himlingen ha gjort rommet lyst alt fra starten. Sentrale deler av inventaret er dessuten bevart, men det tidligere korskillet er tatt ut.

I 1839 ble det gjort en ombygging av Brandval kirke. Den fikk da ny utvendig kledning, og gulvene ble fornyet. Det ble dessuten satt opp en ny takrytter, men det var ikke midler til å gjøre den like stor som før. Samtidig ble det lagt teglstein på takene. I 1844 ble det første orgelet innkjøpt og plassert på et galleri i skipet.

I 1876–1877 ble det gjennomført en større ombygging av kirken under ledelse av byggmester Ole Bergqvist. Eksteriøret ble fornyet i nygotisk stil etter tegninger laget av byggmester Günther Schüssler. Det ser ut til at veggene ble forhøyet i forbindelse med ombyggingen. Innvendig ble veggpanelet og himlingen malt. Utvendig ble veggene kledd med stående faspanel som ble malt. I begge tverrarmene ble det bygd portaler med bislag av bindingsverk. I kirkerommet ble den tidligere altertavlen og prekestolen fjernet og erstattet med nye. De gamle ble lagret på et loft i nærheten. Korskillet ble også fjernet. Skipet fikk nye benker og et nytt orgel. I tillegg ble takkonstruksjonen fornyet.

Vesttårnet er fra samme ombygging. I tårnfoten er det våpenhus, i øverste etasje er det klokkestue. Veggene er av bindingsverk som utvendig er kledd med tilsvarende panel som i resten av kirken. Den åttekantede tårnhetten har løkformet nedre del og er kledd med kobberplater. Til hetten er det festet et spir med kule og kors. Også sakristiet er fra ombyggingen i 1876–1877.

I 1902 ble både altertavlen og prekestolen lagret på Norsk Folkemuseum. I 1914 ble det satt inn to glassmalerier i koret. Samtidig ble det bygd et gravkapell i nærheten av kirken. I 1945 fikk kirken nytt gulv, og det ble også støpt en fast såle under hele bygningen.

Kirken ble restaurert til 300-årsjubileet i 1951 etter planer av arkitekt Bjarne Hvoslef. I forbindelse med dette arbeidet ble de innvendige veggene i kirkerommet lutet. I 1962 fikk kirken elektrisk oppvarming og nytt orgel. Kirken ble satt i stand på nytt i 1965–1967. Da ble både altertavlen og prekestolen fra 1600-tallet hentet tilbake fra museet. Samtidig ble en del trefigurer fra altertavlen og prekestolen restaurert, og glassmaleriene tatt ut av koret. Også deler av døpefonten befant seg på Norsk Folkemuseum og ble returnert til Brandval kirke. I kirkerommet fikk vinduene farget antikkglass. Glassmaleriene fra koret er senere satt inn i gravkapellet.

• Brandval
• kirke
• Kongsvinger