Benjamin Netanyahu

Netanyahu vokste opp i Israels største by Tel Aviv som én av tre sønner av Benzion og Tzila Netanyahu. Benzion Netanyahu var historieprofessor og tilhenger av Ze'ev Jabotinsky og den revisjonistiske høyresiden i israelsk politikk, hvor troen på en sterk militærmakt som løsningen på konflikter og trusler mot den jødiske staten står sentralt. På grunn av farens arbeid ved amerikanske universiteter tilbrakte sønnen store deler av oppveksten i USA, der han i en periode brukte det amerikaniserte navnet Ben/Benjamin Nitay.

Netanyahus ideologi og politiske grunnsyn er sterkt påvirket av farens tankegods, der argumentet om at de arabiske landene er grunnleggende antisemittiske, og at det er deres hat mot jøder som gjør situasjonen i Midtøsten så ustabil, står sentralt.

Konflikten mellom Israel og palestinerne handler i denne logikken ikke om kampen om land, om flyktninger eller begge folks ønske om Jerusalem som sin hovedstad, men om hat mot jødene og om terrorisme. Dette gjør det nødvendig å kjempe mot fienden med hard hånd, og ikke legge sin lit til et naivt håp om forhandlinger og fredelig sameksistens. Sikkerhet gjennom militær styrke har derfor vært Benjamin Netanyahus fremste svar på Israels konflikter med palestinerne og andre land i regionen.

Netanyahu er tilhenger av det frie marked, og han har i løpet av sin tid ved makten gjennomført betydelige reformer i israelsk økonomi. Som finansminister innførte han en rekke privatiseringstiltak, og han har bidratt til å redusere offentlig sektor. Han har også gjort det lettere for israelske banker å investere internasjonalt, og forsøkt å strømlinjeforme skattesystemet og samtidig forhindre at økonomisk makt faller på få hender, ved å innføre lover mot monopolisering.

Han har samtidig blitt kritisert for å ha bidratt til å øke de økonomiske forskjellene i samfunnet, og hans styreform blir ofte omtalt som en «Margaret Thatcher-inspirert populistisk kapitalisme».

I likhet med de fleste andre israelere har Benjamin Netanyahu tjenestegjort i det israelske forsvaret (IDF), der han ble kaptein i den prestisjetunge eliteenheten Sayeret Matkal. Han deltok i flere skarpe operasjoner, og ble i 1972 skadet da styrken skulle berge gisler fra et kapret fly på rullebanen i Tel Aviv. Han deltok også i den fjerde krigen mellom Israel og araberstatene i 1973, kjent som Yom Kippur-krigen. Netanyahus militære erfaring har vært viktig i oppbyggingen av hans politiske karriere, og rollen som «Mr. Security» i israelsk politikk stammer delvis fra årene i IDF.

Etter årene i IDF studerte Netanyahu ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i USA. Ved endt mastergrad hadde han ambisjoner om en doktorgrad, men han la dette vekk da han ble stadig mer engasjert i aktivisme på vegne av Israel i USA. Han jobbet deretter noen år i konsulentselskapet Boston Consulting Group før han flyttet tilbake til Israel.

I tillegg er heltefortellingen om hans tre år eldre bror Yonathan Netanyahu en viktig bit av Netanyahus historie og karriere. Yonathan, også han elitesoldat, ledet den dristige operasjonen på Entebbe internasjonale flyplass i Uganda i 1976, da israelske soldater frigjorde gisler fra et kapret fly. «Yoni» Netanyahu var den eneste israelske soldaten som mistet livet i den ellers svært vellykkede operasjonen, der 102 av 106 gisler overlevde.

I etterkant ble Yonathan Netanyahu mytologisert i Israel, og hans dåd ble en sentral del av oppbyggingen av Benjamin Netanyahus karriereplattform. Netanyahu-familien fikk blant annet publisert en biografi, og boka Letters from Yoni, hvor alle Yonathans brev ble trykket, ble en bestselger og blir hyppig sitert av Benjamin Netanyahu. De etablerte også Yonathan-instituttet for terrorismestudier, som Benjamin Netanyahu en stund ledet.

Kampen mot terrorisme og for nasjonal sikkerhet har vært et refreng gjennom hele Benjamin Netanyahus diplomatiske og politiske karriere, og temaet står sentralt i boka A place among the Nations som han ga ut i 1993.

I 1982 fikk Benjamin Netanyahu den nest øverste stillingen ved Israels ambassade i Washington D.C. Her ble han som 33-åring satt til å være statens fremste talsperson, med oppgave å forsvare Israel i amerikansk og internasjonal presse, samt ovenfor amerikanske myndigheter. Dette var samtidig med at israelske soldater invaderte Beirut – et lavpunkt i forholdet mellom Israel og USA. Netanyahus plettfrie amerikanske engelsk og grunnleggende forståelse av amerikansk samfunn og medielandskap, gjorde at han raskt ble kjent som en av Israels mest markante stemmer i USA.

Hans fremste varemerke ble hasbara – et hebraisk uttrykk for å forklare og forsvare staten Israel – og han perfeksjonerte denne kunsten i løpet av 1980-årene, da han var hyppig gjest på amerikanske debatt- og nyhetsprogrammer. I 1984 ble han som 35-åring utnevnt til Israels ambassadør til FNs hovedkvarter i New York.

I løpet av årene i USA knyttet Netanyahu viktige nettverk også blant innflytelsesrike amerikanske jøder og pro-israelske lobbyorganisasjoner som American Israel Public Affairs Committee (AIPAC). De seks årene som Israels utsendte til Washington D.C. og New York ga ham verdifull erfaring med tv-kommunikasjon, lobbyisme og pengeinnsamling, som kom til nytte i den politiske karrieren som fulgte i Israel.

I 1988 ble Netanyahu for første gang valgt inn i nasjonalforsamlingen Knesset, for Likud. Fra 1988 til 1991 var han viseutenriksminister i Yitzhak Shamirs regjering, og i 1992 var han statssekretær ved statsministerens kontor. I 1993 overtok han som leder av Likud. I desember 2019 ble han utfordret som leder av Likud av sin partikollega Gideon Sa'ar. Netanyahu vant en overbevisende seier internt i partiet, og ledet derfor igjen Likud i det nasjonale valget i mars 2020.

I februar 2019 kunngjorde den israelske riksadvokaten at han anbefalte tiltale mot Netanyahu i tre ulike kriminalsaker. Tiltalen gjaldt henholdsvis misbruk av tillit, bedrageri og korrupsjon, og kom etter over to år med politietterforskning. Dette var første gang i Israels historie at det ble tatt ut tiltale mot en sittende statsminister. Netanyahu har ikke innrømmet straffeskyld, men avvist det hele som en heksejakt pisket opp av den israelske venstresiden og drevet fram av motstandere i pressen for å få ham fjernet fra makten.

I november 2019 kunngjorde riksadvokaten at han ville ta ut tiltale mot Netanyahu i alle de tre ulike sakene. Israelsk lov sier at en ordinær minister tiltalt for kriminell virksomhet må trekke seg fra sitt embete. Men ettersom dette er første tilfelle i historien hvor (sittende) regjeringssjef er under tiltale, er tolkningen av denne loven omdiskutert. Siden det imidlertid ikke har foreligget noen ny lovtolkning rundt hvorvidt også regjeringens øverste minister må forlate sin post i et tilfelle av tiltale, fortsatte Netanyahu som statsminister.

Da høringene i saken «Staten Israel mot Benjamin Netanyahu» startet i Jerusalem-distriktets rettssaler 24. mai 2020, var det ventet at de tre ulike sakene Netanyahu var tiltalt i ville ta flere måneder å gjennomgå.

Benjamin Netanyahu er gift med Sara Netanyahu, som er hans tredje ektefelle, og sammen har de to sønner. I 2018 tok riksadvokaten ut en separat bedrageritiltale mot Sara Netanyahu.

Med sin første ektefelle, Miriam Haran (tidligere Miki Weizmann) har Netanyahu datteren Noa Netanyahu Roth. I tillegg har han vært gift med Fleur Cates.

• Israels historie
• Israels politiske system
• Statsministre i Israel
• Israels forsvar
• Israels samtidshistorie