Belle Gunness

I 1881 utvandret Brynhild Paulsdatter til USA. Hun fulgte åpenbart etter sin eldre søster – som også het Brynhild – til Chicago. Her amerikaniserte hun fornavnet sitt til Belle (eller Bella, som hun gjerne kalles i Norge). I 1884 ble hun gift med skandinavisk-amerikaneren Mads (Max) Sorenson fra Drammen. Med ham fikk hun fire barn. To av barna døde tidlig, med symptomer på forgiftning. Begge var forsikret. Tre hus som familien eide, brant også ned, det ene etter det andre. Forsikringen ble utbetalt for både barn og hus.

Mads døde i 1900, ifølge én lege med symptomer på strykninforgiftning. Men en annen lege mente han var død av naturlige årsaker, og forsikringen på 8500 dollar ble utbetalt til enken. For pengene kjøpte hun i 1901 en farm ved den lille byen LaPorte i Indiana, sørøst for Chicago.

Året etter ble Belle gift med norskamerikaneren Peter Gunness, og de fikk en sønn våren 1903. Da var ektemannen Peter allerede død, etter Belles vitnemål på grunn av at han på uforklarlig vis hadde fått en kjøttkvern i hodet og døde av brudd på hodeskallen.

Etter dette er ingenting dokumentert om Belle Gunness’ liv før 28. april 1908, da farmen ved LaPorte brant ned til grunnen. På branntomten fant man senere et kvinnelik og liket av tre barn. Alle antok at dette var Belle og hennes familie. Et mysterium var at kvinneliket manglet hodet.

Andrew (Anders) Helgelien, en av Belles friere, var samtidig forsvunnet. I april 1908 hadde Andrews bror, Asle Helgelien, kommet til LaPorte for å forhøre seg om broren, som han visste hadde hatt kontakt med en enke der med formål ekteskap. Han fant fort frem til Belle Gunness som den aktuelle enken. Etter brannen gikk han inn på branntomten og fant utrolig nok straks det nedgravde liket av sin bror.

Med dette funnet eksploderte saken i avisene. Myndighetene satte i gang systematisk graving på eiendommen for å lete etter flere lik, og de fant mange. Ifølge den offentlige liksynsmannen (coroner) ble det funnet levninger etter 10 menn og to kvinner, deriblant adoptivdatteren Jenny, som to år tidligere ifølge Belle skulle ha reist til Los Angeles for å studere jus. Det ble også funnet tallrike benfragmenter fra noe man tror kunne stamme fra 30–40 forskjellige mennesker. Ofrene skal ha blitt drept med gift og hammer, og partert med kirurgisk presisjon i seks deler.

Under likskuet kom det frem at Belle hadde avertert i skandinaviske aviser i USA etter menn med formål ekteskap. Her hadde hun presentert seg som enke med en formue på 8000 dollar og krevde at mannen måtte ha like mye. Naboer bevitnet at de hadde truffet mange fremmede menn som Belle presenterte som bror, onkel eller en annen slektning. Naboene så aldri mennene igjen.

Åstedet ble kaldt «Murder Hill» og ble et populært utfartssted for amerikanere. De fartet fra hele landet for å se mordergården mens utgravingene av likene foregikk. Utgravningen ble også behørig dekket av verdenspressen.

Utover dette vet en ikke mer om Belle Gunness. Men det flommet av rykter om denne fantastiske historien: Hun skulle ha vært horemamma i Chicago, hun hadde drept et førtitalls mennesker og hun brukte kjøttet av sine ofre til å lage pølser som hun solgte i byen.

Ryktene ville også ha det til at Belle overlevde brannen og flyktet nordover til Canada, der hun tilbrakte resten av sitt liv forkledd som mann. Om det var sant, får vi trolig aldri vite. I november 1908 ble hennes siste tjenestedreng tiltalt og dømt for medvirkning til drap og brannstiftelse. Retten unnlot å tiltale ham for drap på grunn av usikkerheten om Belles skjebne.

• Portrett av ukjent fotograf, Chicago, 1884; LaPorte County Historical Society Museum
• Gruppeportrett (sammen med de tre gjenlevende barna) av Henry Koch, 1904; LaPorte County Historical Society Museum