Bardu

Kommunen har flere storslagne fjell, mange med is- og snøkledde topper. Kommunens høyeste fjell er Rohkunborri (1659 meter over havet), sør for Altevatnet. Etter Rohkunborri er Kistefjell (1633 meter over havet), på grensen mot Målselv øst for Altevatnet, det høyeste fjellet. Barduelva, som kommer fra Altevatnet, faller rundt 400 meter på de første 25 kilometerne, og danner her flere fossefall. Lenger ned er Østerdalen flatere, vid og åpen. Fra kommunesenteret Setermoen går Barduelva nordover ut av kommunen og løper sammen med Målselva like nedenfor Bardufossen.

Bardudalen ligger i ly for sjøluft og har forholdsvis varme somrer. Den har skogkledde lier opp til 400—500 meter, med stort sett bjørkeskog. På elveslettene er det mest furu.

Altevatnet med dets innerste del Leinavatn (regulert; 473—489 meter over havet) strekker seg fra Innset, den øverste grenda i Østerdalen, i sørøstlig retning helt inn til svenskegrensen.

Berggrunnen i Bardu består hovedsakelig av glimmerskifer av kaledonsk opprinnelse (se kaledonske orogenese) som stedvis, særlig sør for Altevatnet, er gjennombrutt av dypbergarter som gabbro og amfibolitt. Helt i øst er det underliggende grunnfjellet blottet. Her består berggrunnen hovedsakelig av granitt og granodioritt. Berggrunnen i kommunen er dekket av løse jordlag av morene og elveavsetninger. Glimmerskifermorenen er næringsrik og bidrar til den rike vegetasjonen og de gode jordbruksvilkårene i dalene.

Bardu er den eneste kommunen i regionen Troms som ikke har kystlinje, og det er derfor innlandsklima som naturlig preger kommunen. Dette betyr som regel kjølig vinter og varm sommer.

Høyeste registrerte temperatur i Bardu etter andre verdenskrig ble målt i 2018, da det ble målt 33,5 grader celsius på Bardufoss. Laveste temperatur i samme periode, 38,1 kuldegrader, ble registrert i 1978. Middeltemperaturen i kommunen ligger på 1,2 grader.

Bardu er en relativt tørr kommune, værmessig. Gjennomsnittlig årsnedbør registrert fra 1947 til i dag ligger på 792 millimeter.

Bosetningen følger dalførene, med størst tetthet i de flate partiene omkring administrasjonssenteret Setermoen. Den sørøstlige halvdelen av kommunen er ubebodd. I tillegg til den fastboende befolkningen på Setermoen er det et betydelig antall soldater ved de militære avdelingene i området.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Setermoen med 2505 innbyggere (2023). 63 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 2,9 km².

Bardu hadde sterk vekst i folketallet i takt med de militære etableringene på Setermoen fra 1950-årene og frem til midt på 1970-tallet. Siden har folketallet i kommunen stort sett vært stabilt. I tiårsperioden 2012—2022 økte kommunens folketall med gjennomsnittlig 0,27 prosent årlig, mot 0,4 prosent i fylket.

Setermoen er landets største hærgarnison, og dette dominerer kommunens næringsliv. Hele 71 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i offentlig administrasjon og forvaltning, inkludert forsvar, mot 46 prosent i hele Troms (2022). For øvrig har næringen varehandel og overnattings-/serveringsvirksomhet elleve prosent av arbeidsplassene, mens industri og bergverk bare har én prosent. Dersom man inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, kommer andelen opp i seks prosent. Primærnæringene har tre prosent av kommunens arbeidsplasser.

I jord- og skogbruket er melkeproduksjon, sauehold og potetdyrking viktigste driftsformer. Bardu har etter Målselv størst skogavvirkning blant kommunene i fylket.

Bardu er kommunen med størst vannkraftproduksjon i Troms, og er en viktig kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 1166 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Straumsmo (i drift fra 1966), som står for omtrent seksti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Innset (1960) og Salvasskardelva (2021). Statkraft Energi er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Av de bosatte yrkesaktive i Bardu har 23 prosent arbeid utenfor kommunen (2022). De fleste av disse arbeider i Målselv, mens øvrige er spredt i de øvrige nabokommunene og i Tromsø.

E6 fra sør går gjennom kommunen via Salangsdalen, kommunesenteret Setermoen og nedre del av Barduelvas dalføre i nord. Ved Brandvoll i Salangsdalen tar fylkesvei 851 av fra E6 vestover til Sjøvegan i Salangen, og ved Elverum i nord går fylkesvei 87 opp Målselvdalen til Øverbygd og videre gjennom Tamokdalen tilbake til E6 ved Øvergård på Balsfjordeidet. Fra Setermoen går fylkesvei 847 opp langs Barduelva til Innset nedenfor Altevatnet.

Like utenfor kommunegrensen i nord, mellom E6 og Barduelvas munning i Målselva, ligger Bardufoss lufthavn, som tilhører stamrutenettet. Flyplassen ble vedtatt bygget i 1935 og tok imot det første flyet i 1938.

Setermoen har militært sykehus, alders- og sykehjem, idretts- og svømmehall, samt hopp- og alpinanlegg.

Bardu hører til Troms politidistrikt, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i interkommunalt politisk råd Midt-Trom sammen med Berg, Målselv, Salangen, Senja og Sørreisa.

Bardu er del av Indre Troms næringsregion sammen med Dyrøy, Gratangen, Lavangen og Salangen.

Bardu kommune tilsvarer soknet Bardu i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bardu til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Bardu fikk ikke fast bosetning før sist på 1700-tallet. Da ble området sammen med Målselv og Øverbygd, etter initiativ fra fogd Jens Holmboe i Senjen og Tromsøen fogderi, bosatt av innflyttere fra hovedsakelig Østerdalen og Gudbrandsdalen, senere også fra Trøndelag. Bygningsforhold, dialekt og stedsnavn bærer sterkt preg av denne innflyttingen. På Eggen gård ved Bardujord i Østerdalen står den vesle stua (3×4 meter) hvor de to første innvandrerne, Ole Olsen og John Simonsen fra Tynset, i 1791 overvintret med sine familier.

Ved Lundamo i Salangsdalen ligger Bardu bygdetun, med bygninger fra 1860-årene, både gårdsbebyggelse og en gammel skolebygning.

Det er en dyrepark på Lund lenger sør i Salangsdalen, Polar Park (åpnet i 1994), med blant annet arktiske dyr.

«Innset-byen», som ble reist av kraftutbyggerne, er bevart og foreslått fredet. Her er minnestein over de første bureiserne. Altevatnet med fjellområdet omkring er et populært hytte- og utfartsområde for store deler av Troms.

I kirkeparken på Setermoen finner man Prolog stasjon, en kunstinstallasjon som ble åpnet 8. mai 2010 og symboliserer den første «jernbanestasjonen» på den vurderte forlengelsen av Nord-Norgebanen.

Kommunevåpenet (godkjent i 1980) har en svart gående jerv mot en gullfarget bakgrunn. Det finnes en fast jervstamme i kommunen.

Navnet er ikke sikkert forklart, men kommer trolig av samisk Beardu, en landskapsbenevning med betydningen ‘lang og bratt fjellside mot en dal’.

• Troms fylke

• Bardu kommune
• Polar Park

• Bardu kommune 150 år : utviklinga 1954-2004, [2004]
• Eggen, Eystein: Bardu bygdebok, 1950-60, 2 b.
• Hasvold, P.M.: Bardu : et tilbakeblik : Bardudalens første bebyggelse og senere utvikling [...], 1924
• Hovde, Kjell, red.: Historiske bildeminner fra Bardu, 1997-, 2 b.
• Jensvold, Alvin: Nybyggerne i Barduskogen, 1998, isbn 82-994798-0-0
• Jubileumsskrift Bardu 1791-1991, red. av Bardu historielag, [1991?]
• Prestbakmo, Hans: Natur, tanker og mennesker i grenseland, 2002, isbn 82-996221-0-7