Baneheia-saken

19. mai 2000 ble de to jentene meldt savnet til politiet i Kristiansand. Jentene hadde gått fra Grim og opp til vannet 3. stampe i den sentrumsnære bymarka Baneheia for et kveldsbad. Da de ikke kom hjem, ble en omfattende leteaksjon iverksatt. To dager senere ble jentene funnet voldtatt og drept. Kroppene lå gjemt under en furubusk og kvister i terrenget ikke langt fra badeplassen.

13. september 2000 ble de lokale mennene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen pågrepet og siktet for ugjerningen. Andersen innrømmet å ha knivdrept den ene jenta, og sa at kameraten hadde utført det andre drapet. Andersen pekte på Kristiansen som hovedmann.

Hovedforhandling i saken ble holdt på Tinghuset i Kristiansand i perioden 23. april til 25. mai 2001. Ved Kristiansand byretts dom 1. juni 2001 ble de to siktede dømt for voldtekt og drap, eller medvirkning til dette. Retten la vekt på Andersens forklaring, DNA-funn og plassering av Kristiansens mobiltelefon.

Saken ble anket til Agder lagmannsrett, som 13. februar 2002 avsa fellende dom. Til dommen mot Kristiansen hørte med flere andre overgrep mot barn og krenkende adferd overfor en kvinne. Han ble dømt til forvaring i 21 år med minstetid på 10 år. Andersen fikk strafferabatt og ble i tingretten dømt til 17 års fengsel. Dette ble av lagmannsretten senere omgjort til 19 år.

Viggo Kristiansen anket saksbehandlingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet til Høyesterett. Anken ble avvist 24. april 2002. Jan Helge Andersen fikk tillatt behandlet sin anke over straffutmålingen, men anken ble 26. august 2002 likevel forkastet.

Andersen ble prøveløslatt januar 2016 og var en fri mann fra september 2019.

Kristiansen har hele tiden hevdet sin uskyld og kjempet for gjenopptakelse av Baneheia-saken hos Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Etter flere tidligere avslag besluttet kommisjonen 18. februar 2021 at saken skulle prøves på nytt. Avgjørelsen ble tatt under dissens; tre mot to medlemmer. Flertallet fremholdt at nye sakkyndige rapporter svekket DNA-beviset, og at det samlet sett var en rimelig mulighet for at Kristiansen ville blitt frifunnet dersom de nye bevisene hadde vært kjent i 2002.

Høyesteretts ankeutvalg besluttet 2. mars 2021 at saken skulle behandles av Borgarting lagmannsrett.

Våren 2021 ble det igangsatt ny etterforskning av saken. Under etterforskningen som følge av sakens gjenåpning kom det frem flere nye opplysninger, blant annet knyttet til DNA-funn. Den nye etterforskningen førte til at Andersen ble siktet for drapet også på den andre jenta.

I påvente av gjenopptakelsesrettssaken for Viggo Kristiansen fant Høyesteretts ankeutvalg ikke grunnlag for å fravike hovedregelen om utsatt fullbyrdelse av soningen. Utvalget viste til at påtalemyndigheten ikke ville be om forlenget forvaring. 1. juni 2021 ble Kristiansen derfor løslatt fra Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum kommune.

2. september 2022 innstilte Statsadvokaten i Oslo på frifinnelse av Viggo Kristiansen. 21. oktober 2022 ble det kjent at Riksadvokaten, som Statsadvokaten, vurderte at det ikke fantes tekniske bevis som knyttet Kristiansen til de straffbare handlingene.

Borgarting lagmannsrett forkynte 15. desember 2022 en frifinnende dom for Viggo Kristiansen i Baneheia-saken. Justisminister Emilie Enger Mehl(Sp) beklaget samme dag ovenfor Viggo Kristiansen, og presenterte 10. februar 2023 et granskingsutvalg som fikk i oppdrag å finne årsaken til at Viggo Kristiansen hadde blitt uriktig dømt. Kristiansen ble tilkjent 55 millioner kroner fra Statens sivilrettsforvaltning som erstatning for uretten han ble utsatt for. Dette var den høyeste erstatningssummen som noen gang hadde blitt tildelt i en justismordsak.

24. mars 2023 fremsatte Riksadvokaten begjæring til Kommisjon for gjenopptakelse av straffesaker om gjenåpning av straffesaken mot Jan Helge Andersen. Begjæringen gjaldt frifinnelsen av Andersen for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. Begjæringen ble 15. juni 2023 tatt til følge av Gjenopptakelseskommisjonen som enstemmig vedtok å gjenåpne den frifinnende delen av dommen mot Jan Helge Andersen. Den gjaldt drapet på Lena Sløgedal Paulsen. Samme dag anmeldte Viggo Kristiansen Jan Helge Andersen for falsk forklaring.

12. januar 2024 ble Jan Helge Andersen tiltalt for også å ha drept Lena Sløgedal Paulsen. Riksadvokaten avstod samtidig fra å tiltale Andersen for uriktig forklaring. Som begrunnelse for dette ble det konkludert med at forklaringene fra den tidlige tiden av saken var foreldet, og at de nyere avhørene ikke hadde gitt rettslige konsekvenser for Viggo Kristiansen.

Rettssaken som følge av gjenopptakelsessaken mot Jan Helge Andersen startet 16. april 2024 i Sør-Rogaland tingrett i Sandnes. Det var satt av åtte uker til behandling av saken, med flere dager til vitnebeskrivelser fra Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen. 2. juli 2024 falt dommen i gjenopptakelsessaken mot Andersen. Han ble da dømt til fengsel i to år for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. De to årene ble gitt som tilleggsstraff til de 19 årene han ble idømt i 2002. Sør-Rogaland tingrett la enstemmig til grunn at det ikke fantes tvil knyttet til at Andersen hadde vært eneste gjerningsmann. Jan Helge Andersen stod på sin uskyld og annonserte, etter betenkningstid, via sin forsvarer Svein Holden at han ville anke dommen.

28. august 2000 ble Stine Sofies stiftelse etablert av Ada Sofie Austegard, mor til Stine Sofie, og Bente Bergseth, en kvinne som selv hadde opplevd vold i barndommen. 15. april 2008 ble Austegard og Bergseth tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid gjennom stiftelsen. Stiftelsen arbeider for «å styrke rettssikkerheten for voldsutsatte barn og deres pårørende, og forhindre at barn utsettes for vold og overgrep». I 2016 åpnet Stine Sofie Senteret, et kurs- og mestringssenter for voldsutsatte barn. Stiftelsen omsetter for 66 millioner kroner (2020) og har 66 ansatte (2021).

Som følge av frifinnelsen av Viggo Kristiansen i 2022 og den nye etterforskningen av drapet på Lena Sløgedal Paulsen bestilte regionavisen Fædrelandsvennen en rapport for å gjennomgå deres dekning av saken. I den kom det frem at avisen, og landets presse for øvrig, bidro til forhåndsdømming. Det var et «tydelig fravær av kritiske spørsmål til politiets fortelling om hva som skjedde i Baneheia da de to barna ble voldtatt og drept».

Rapporten slo fast at pressens mulighet til kritisk og undersøkende journalistikk er lav, all den tid pressen ikke gis full dokumenttilgang i pågående kriminalsaker. Rapporten foreslo en gjennomgang av straffeprosessloven med formål å etablere et «lovmessig grunnlag for å åpne opp for dokumenttilgang for journalister i redaktørstyrte medier». Rapporten la til grunn at «lovgiver må etablere en rettstilstand som slår fast at allmennheten gjennom de frie mediene har en legitim rettslig interesse i straffesaker».

• rettsvesen i Norge
• kriminalitet