Lucky Luciano var en italienskfødt amerikansk mafialeder. Han var en av de mektigste lederne i organisert kriminalitet i USA på 1930- og 1940-tallet.
Luciano utvandret med sine foreldre fra Sicilia til New York i 1906. Etter i ung alder å ha sonet en dom for småkriminalitet gikk han i kompaniskap med andre unge New York-gangstere som Frank Costello og Meyer Lansky, og fikk tilnavnet Lucky for sin evne til å unnslippe arrestasjon og rettsforfølgelse. I 1920 sluttet han seg til Joe Masserias voksende imperium bygd på prostitusjon, narkotika- og spritsmugling. I 1929 overlevde han mirakuløst et attentat hvor han ble etterlatt på en øde strand med overskåret strupe. I 1930 brøt det ut en regelrett bandekrig mellom Masseria og hans rival Salvatore Maranzano. Maranzano ble i 1931 myrdet på Lucianos ordre, og senere samme år organiserte han drapet på Masseria. Luciano var nå den ubestridte leder av New Yorks mafia, og i 1934 dannet han sammen med andre «familier» et landsomfattende mafiakartell.
Året etter ble Luciano arrestert og i 1936 idømt en langvarig fengselsstraff, som likevel ikke hindret ham i fortsatt å lede virksomheten fra innsiden av murene. Etter en hestehandel med myndighetene ble han i 1942 løslatt og utvist til Italia. I 1947 slo han seg ned i Havanna på Cuba for å ha bedre kontroll med aktivitetene, men etter press fra opinionen og USAs narkotikabyrå så cubanske myndigheter seg tvunget til å utvise ham. Luciano slo seg ned i Napoli, hvorfra han fortsatte å dirigere narkotika- og menneskesmugling inn i USA. Han døde av et hjerteinfarkt i 1962.