ørekyt

Fargen varierer sterkt, og spesielt under gytingen blir hannene svært fargerike. I fullt utviklet gytedrakt kan man finne individer med en broket blanding av smaragdgrønt, rødt, glinsende hvitt, melkehvitt og svart, sølv- og gullglans. Slik kan man si at hannen i full gytedrakt er en av våre aller vakreste ferskvannsfisker. Men fargene taper seg meget snart etter fiskens død.

Ørekyten lever helst i klart, strømmende vann og klare innsjøer, og er utbredt så godt som over hele Europa og Nord-Asia. I Norge er den alminnelig på Østlandet og nordover til Dovre, i Lierne i Trøndelag, i Målselv og fra Kautokeino-vassdraget til Sør-Varanger.

De senere tiår er ørekyt blitt spredt til en rekke nye områder og finnes nå i alle landets fylker. Den er også i ferd med å spre seg over store deler av Hardangervidda, hovedsakelig grunnet menneskelig aktivitet (blant annet ved bruk av levende agn). Denne spredningen anses av miljøforvaltningen som meget uheldig, ettersom ørekyt er en sterk konkurrent til ørret. I grunne høyfjellsvann vil avkastningen av ørret vanligvis bli redusert der ørekyt er introdusert. For å hindre spredning videre vestover over vannskillet, ble det høsten 1999 brukt giftstoffet rotenon for å fjerne arten.

Artsdatabanken har klassifisert ørekyt som en regionalt fremmed art som har store negative effekter dersom den introduseres til nye områder. I fremmedartslista er den derfor klassifisert i den høyeste risikoklassen (svært høy risiko).

Ørekyt er en art i familien Leuciscidae. Tidligere var den plassert i karpefamilien. Artsdatabanken plasserer alle norske karpefisk innen karpefamilien, men ifølge de mest oppdaterte oppslagsverkene, Eschmeyer’s catalog of fishes og FishBase, plasseres nå de fleste artene av karpefisk innen familien Leuciscidae.

• karpefisker
• fisk

• FishBase
• Eschmeyer’s catalog of fishes
• Artsdatabankens fremmedartsliste