Løsemiddelskade er varig organisk skade (forutsetter påvisbart tap av cellefunksjon) av hjerne, perifere nerver, lever eller nyrer på grunn av innånding eller inntak av løsemidler. Betegnelsen brukes ofte om kronisk toksisk encefalopati forårsaket av langvarig innånding av organiske løsemidler i yrkessammenheng (åttetimersdager over minimum 10 år, som regel betydelig lenger).
Det er mange grader av løsemiddelvirkninger, og ofte betegnes alle som løsemiddelskade, både de akutte, forbigående lette forgiftninger (rus), de som varer lenge, men går tilbake (subakutte) og de kroniske (det vil si varig funksjonssvekkelse på grunn av antatt celledød). Den kroniske tilstanden er det som egentlig burde ligge i begrepet løsemiddelskade.
Graden er avhengig av type påvirkning og varighet av eksponering samt om man har mulighet for restitusjonsperioder med normalisering av funksjonsforstyrrelsene dersom løsemiddelpåvirkningen opphører.
Løsemiddelskade kan også opptre i bloddannende organer, samt lever og nyre etter forgiftning med forskjellige typer løsemidler, vanligst for klorholdige. Noen løsemidler har større risiko enn andre for å påvirke arvestoff og medføre nedsatt fruktbarhet, eller øke risikoen for kreft (for eksempel benzen); n-heksan (normal-heksan) kan gi en spesiell typisk skade i de perifere nerver (polynevropati).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.