Keratoakantom er en hudsvulst som er ganske vanlig hos eldre, og som vanligvis er godartet. Den vokser raskt, med sårdannelse i huden, og kan derfor ligne på ondartet plateepitelkarsinom.
Med økende alder er det normalt at det kommer mange hudsvulster. Solutsatte deler av huden, som ansikt og håndrygger, er i tillegg ofte solskadet, noe som fører til et økt antall godartede og ondartede hudforandringer.
Det er hvert år cirka 200–300 nye tilfeller av keratoakantom i Norge. De oppstår hyppigst på sterkt solutsatte hudområder hos eldre over 60 år med lys hudtype. Menn får svulsten oftere enn kvinner.
Den viktigste risikofaktoren er høy alder i kombinasjon med høy eksponering for sollys. Andre risikofaktorer er eksponering for tjære og mineraloljer, bruk av immundempende medisiner og infeksjon med HPV-virus.
Svulsten starter typisk som en hard, kuppelformet knute i huden i ansikt eller på håndryggen. Deretter vokser den raskt, det vil si med flere centimeter i diameter i løpet av 2–3 måneder.
Etter hvert oppstår en grop sentralt i svulsten (en «navle»), som fylles med en fastsittende skorpe. Hvis skorpen skrapes vekk, har huden et lettblødende krater under skorpen.
Svulsten gir som regel ingen smerter eller kløe.
Keratoakantomer forsvinner nesten alltid av seg selv etter noen måneder, men vil etterlate et tydelig arr. For å være sikker på at det er keratoakantom og ikke ondartet plateepitelkarsinom, vil svulsten i de langt fleste tilfeller behandles som mistenkt hudkreft. Den skjæres derfor bort for å få gjort en mikroskopisk undersøkelse av vevet. Denne undersøkelsen er avgjørende for å kunne si at svulsten er godartet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.