Xinhairevolusjonen

Xinhairevolusjonen eller Hsinhairevolusjonen (kinesisk: 辛亥革命; pinyin: Xīnhài Gémìng), oppkalt etter det kinesiske året Xinhai (1911), styrtet Qing-dynastiet i Kina. Opprøret tidfestes til perioden 10. oktober 1911–12. februar 1912, og innvarslet opprettelsen av Republikken Kina.

Revolusjonen begynte med det væpnede Wuchangopprøret. Det republikanske opprøret spredte seg først gjennom de sørkinesiske provinser, og kulminerte med at Xuantong-keiseren (bedre kjent som Puyi) abdiserte etter langtrukne forhandlinger mellom rivaliserende keiserlige og republikanske regimer basert i henholdsvis Beijing og Nanjing.

Revolusjonen gikk over i en strid om Kinas fremtidige konstitusjon. Det fulgte to kortvarige restaurasjoner av monarkiet før det republikanske styre ble endelig etablert.

Forløp

Sun Yat-Sen-statue i Wuhan til minne om Wuchangopprøret.

Revolusjonen begynte med Wuchangopprøret den 10. oktober 1911. Den lyktes overraskende raskt, og utløste oppstander i en rekke naboprovinser, også disse med stor fremgang. I Tokyo, der det befant seg mange kinesiske studenter, og i konsesjonsområdene i Shanghai og i Hongkong hadde det i lang tid vokst frem en sterk opposisjon som bare ventet på en republikansk revolusjon, og den grep raskt sjansen.

Ved et telegram fra Chen Qimei den 29. oktober 1911 ble Chiang Kai-shek beveget til å desertere fra den keiserlige japanske hær; han vendte tilbake fra Japan og organiserte et opprør i Hangzhou. Chen og flere hundre opprørere gikk den 3. november til angrep på Shanghais manufakturbyrå. Han ble tatt til fange av mandsjuene, men allerede dagen etter ble han befridd fra fengselet av sine revolusjonære. Etter en maktkamp med andre revolusjonære grupper i byen utropte han seg selv til militærguvernør. Også andre deler av Kina var på dette tidspunkt under lokale gruppers kontroll; Beijings overherredømme bestod bare på papiret.

Sun Yat-sen hørte om de vellykkede opprørene mot Qing-dynastiet, og hastet tilbake til Kina fra sitt eksil i USA.

Den 6. desember avsatte enkekeiserinnen Longyu Chun II som regent.

Den 29. desember ble Sun valgt til overgangspresident for Republikken Kina av en konferanse for provinsrepresentanter i Nanjing. Enkekeiserinne Longyu undertegnet «Ediktet for Qing-keiserens fratreden» (清帝退位詔書) den 12. februar 1912, etter at general Yuan Shikai hadde inngått en avtale mellom keiserhoffet i Beijing og den repubiklanske regjering Nanjing. Ved «Artiklene om den preferensielle behandling av Qing-keiseren etter hans fratreden» (清帝退位優待條件) fikk Puyi lov til å beholde sin tittel og nyte en rekke protokollære privilegier og æresbevisninger.

Feiring av revolusjonen

I Taiwan feires Xinhairevolusjonen på Dobbel-ti-dagen, etter datoen 10. oktober. Den feires også blant utenlandskinesere. Ettersom 1911 ifølge den kinesiske kalenders sekstiårssyklus var metallets + grisens år (辛 + 亥), et år som på kinesisk heter Xinhai, så kalles revolusjonen også for Xinhai-revolusjonen.

Litteratur

Primærkilder

Wu Xinghan (吳醒漢): Three Day Journal of Wuchang Uprising (武昌起義三日記)

Samtidige kilder

Edwin J. Dingle: China's Revolution: 1911–1912. A Historical and Political Record of the Civil War, Shanghai, China: Commercial Press, 1912.
P. H. B. Kent: The Passing of the Manchus (London: E. Arnold, 1912).

Sekundærkilder

Engelsk

Joseph Esherick: Reform and Revolution in China : The 1911 Revolution in Hunan and Hubei. Berkeley: University of California Press, 1976. ISBN 0-520-03084-2
Shinkichi Eto and Harold Z. Schiffrin: China's Republican Revolution. [Tokyo]: University of Tokyo Press, 1994. ISBN 4-13-027030-3.
Edmund S. K. Fung: The Military Dimension of the Chinese Revolution: The New Army and Its Role in the Revolution of 1911. Vancouver [B.C.]: University of British Columbia Press, 1980. ISBN 0-7748-0129-8.
Goldstein, Melvyn C. (1991). A History of Modern Tibet, 1913–1951:The Demise of the Lamaist state. University of California Prp. ISBN 978-0-520-07590-0.
L. Eve Armentrout Ma: Revolutionaries, Monarchists, and Chinatowns : Chinese Politics in the Americas and the 1911 Revolution. Honolulu: University of Hawaii Press, 1990. ISBN 0-8248-1239-5 9780824812393.
Mary Backus Rankin: Elite Activism and Political Transformation in China: Zhejiang Province, 1865–1911. Stanford, Calif.: Stanford University Press, 1986. ISBN 0-8047-1321-9.
Mary Wright: China in Revolution: The First Phase, 1900–1913. New Haven, CT: Yale University Press, 1968. xiii, 505p. ISBN 0-300-01460-0 (paper).
Winston Hsieh (Wensun Xie): Chinese Historiography on the Revolution of 1911 : A Critical Survey and a Selected Bibliography. Stanford, Calif.: Hoover Institution Press, Stanford University, 1975. ISBN 0-8179-3341-7.
Ernest P. Young: The Presidency of Yuan Shih-K'ai : Liberalism and Dictatorship in Early Republican China. Ann Arbor: University of Michigan Press, Michigan Studies on China, 1977. ISBN.

Kinesisk

Tang (唐), Degang (德剛) (1998). The Late 50 years of Qing: Yuan Shikai, Sun Yat-sen and Xinhai Revolution. Taipei: Yuanliu (遠流). ISBN 957-32-3513 Sjekk |isbn=-verdien: length (hjelp).
Tang (唐), Degang (德剛) (2002). The Rule of Yuan Shikai (袁氏當國). Taipei: Yuanliu (遠流). ISBN 957-32-4680-5.
Zhang (張), Yufa (玉法) (1998). The History of the Republic of China (中華民國史稿). Taipei: Lianjin (聯經). ISBN 957-08-1826-3.
Lin (林), Yusheng (毓生) (1983). <The Anti-tradition Trends of May Forth Era and the Future of Libertarianism in China> included in "Personage and their thoughts" (<五四時代的激烈反傳統思想與中國自由主義的前途> 收入"思想與人物"). Taipei: Lianjin (聯經). ISBN 957-08-0384-3.
Zhou (周), Weimin (伟民) (2002). The History of Cultural Interactions of China and Malaysia (中国和马来西亚文化交流史). Haikou: Hainan (海南). ISBN 7-5443-0682-8.
Li (李), Zehou (澤厚) (1999). A Farewell to the Revolutions – Records of Discussions in 20th century China (告別革命－二十世紀中國對談錄). Taipei: Maitian (麥田). ISBN 957-708-735-3.

Film

Filmen 1911 av Jackie Chan og Zhang Li handler om Xinhairevolusjon. Skuespilleren Winston Chao spiller Sun Yat-sen og Jackie Chan en av hans nærmeste, Huang Xing.

Eksterne lenker

Site of the Government of Wuchang Uprising^{[død lenke]}