Volhynia

Volhynia, Volynia, eller Volyn (ukrainsk: Волинь Volyn'; russisk: Волы́нь Volyn'; polsk: Wołyń; litauisk: Voluinė eller Volynė; tsjekkisk: Volyň; tysk: Wolhynien eller Wolynien; jiddisch: װאָלין [Volin]), er et historisk område i Øst-Europa, beliggende i dagens Polen, Ukraina og Belarus. Et alternativt navn for regionen er Lodomeria, etter byen Volodymyr (Vo-Lodymer), som en gang var politisk senter i fyrstedømmet Volhynia.

Ved Polens deling på slutten av 1700-tallet tilfalt Øst-Galicja i 1772 Habsburgmonarkiet, Galitzien og Lodomerien på tysk, mens Volhynia tilfalt Det russiske keiserdømmet. I 1921, etter første verdenskrig, ble Volhynia og det østlige Galicja en del av Polen. I mellomkrigstiden var omtrent 70 % av befolkningen etnisk ukrainsk, mens 15 % var etnisk polske og 10 % var jødiske.^[1]

Beliggenhet og opprinnelse

Geografisk ligger Volhynia i det østeuropeiske lavlandet, mellom elvene Pripjat og Vestre Bug, nordøst for Galicia og nordvest for Podolia. Vest for Volhynia ligger den tidligere regionen Lille-Polen. Områdene i det tidligere Volhynia utgjør nå oblastene Volyn og Rivne, samt deler av Zjytomyr, Ternopil og Khmelnytskyj, så vel som deler av Polen (se Chełm). De største byene i den tidligere regionen er Lutsk, Rivne, Kovel, Volodymyr, Kremenets og Starokostjantyniv. Før andre verdenskrigs utbrudd var mange jødiske shtetl, som Trochenbrod og Lozisht en integrert del av regionen,^[2] og var en del av, sammen med det øvrige Volhynia, en del av det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland langs Russlands sydvestlige grense.^[3]

Ifølge enkelte historikere har regionen navn etter den tidligere byen Volyn eller Velyn, som antas å ha hatt beliggenhet langs Søndre Bug,^[4] hvis navn kan ha kommet fra det urslaviske rotordet vol eller vel, som betyr «våt». En mulig alternativ beliggenhet for byen ligger mer enn 20 km vest for Volodymyr-Volynskyj, i nærheten av munningen av elven Huczwa, hvor denne munner ut i Vestre Bug. Området er nevnt av den arabiske geografen Al-Masudi, som omtalte områdets innfødte som «Valin-folket». De første omtalene av stedet kan også spores til Nestorkrøniken, som omtaler stammer av dulebiere, buskanere og volhyniere.

Andre verdenskrig

Under holocaust ble over 98 % av jødisk innbyggere drept. Området ble overført fra Polen til Ukraina (Sovjetunionen) i forbindelse med andre verdenskrig og 98 % av etnisk polske ble fordrevet (eller drept).^[5]

Referanser

^ Rossoliński-Liebe, Grzegorz (16. september 2019). «Survivor Testimonies and the Coming to Terms with the Holocaust in Volhynia and Eastern Galicia: The Case of the Ukrainian Nationalists:». East European Politics and Societies (på engelsk). doi:10.1177/0888325419831351. Besøkt 6. november 2020.
^ Jones (2000), s. 770.
^ «Modern Jewish History: The Pale of Settlement», av Alden Oreck, Jewish Virtual Library. Besøkt 27. januar 2014 (en)
^ Pospelov (1998), s. 104.
^ Voren, Robert van (2011). Undigested Past: The Holocaust in Lithuania (på engelsk). Brill. s. 162. ISBN 978-94-012-0070-7. doi:10.1163/9789401200707.

Litteratur

Jones, Michael: The New Cambridge Medieval History, Cambridge University Press, Cambridge, England (2000). ISBN 0-521-36290-3 (en)
Pospelov, E.M.: Географические названия мира (Geograficheskie nazvaniya mira), Moskva (1998) (ru)

[1] Rossoliński-Liebe, Grzegorz (16. september 2019). «Survivor Testimonies and the Coming to Terms with the Holocaust in Volhynia and Eastern Galicia: The Case of the Ukrainian Nationalists:». East European Politics and Societies (på engelsk). doi:10.1177/0888325419831351. Besøkt 6. november 2020.

[2] Jones (2000), s. 770.

[3] «Modern Jewish History: The Pale of Settlement», av Alden Oreck, Jewish Virtual Library. Besøkt 27. januar 2014 (en)

[4] Pospelov (1998), s. 104.

[5] Voren, Robert van (2011). Undigested Past: The Holocaust in Lithuania (på engelsk). Brill. s. 162. ISBN 978-94-012-0070-7. doi:10.1163/9789401200707.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]