iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: https://no.wikipedia.org/wiki/Tobakksplante
Tobakksplante – Wikipedia Hopp til innhold

Tobakksplante

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tobakksplante
Nicotiana tabacum - Grimstad rådhus - 2010
Nomenklatur
Nicotiana tabacum
L.
Populærnavn
tobakk
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordensøtvierordenen
Familiesøtvierfamilien
Slekttobakkslekta
Økologi
Habitat: næringsrik jord
Utbredelse: Sentral-Amerika

Tobakksplanten er en staude i søtvierfamilien hvis tørkede, skårne blader ofte brukes til røyking i form av sigarer, sigaretter, eller i en tobakkspipe. Tobakk brukes også i skråtobakk og snus.

Det er en et- til flerårig urteplante som kan bli fra 80 til 200 cm høy. Tobakksplanten blomstrer fra juli til oktober med hvite til blekrosa 35 til 60 mm lange traktformede blomster.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Det er ikke helt sikkert når tobakken kom, men den ble opprinnelig innført fra Sentral-Amerika, og kom til Europa på 1500-tallet. Selv om der er tolv planter i slekten Solanales, er dyrkingen til røketobakk konsentrert om Nicotiana rustica og Nicotiana tabacum. Navnet Nicotiana har plantene fått etter en fransk ambassadør i Portugal på midten av 1500-tallet: Jean Nicot. Han sendte frø til det franske hoff, som dyrket den for de medisinske egenskapene. Planten ble brukt i pilleform, som pulver og i blanding med andre remedier, også som snus, som ble pustet inn gjennom nesen (snust) og nyst ut igjen.

Tobakksdyrkingen spredte seg slik at vi i dag finner den i land og stater som:

Dyrking i Norden

[rediger | rediger kilde]

Vesentlig fra «Nordisk illustreret Havebrugsleksikon» (1902), s.666–667.

Voksested og klima

[rediger | rediger kilde]

Tobakksplanten trives best i varme og middelvarme land. I Sverige og Norge kan den bare dyrkes i de sydlige områdene. I Danmark kan den dyrkes i hele landet. Åkeren skal ligge lunt og solrikt til, og helst helle mot syd. Plantene skal ha lett, dyp, muldrik jord, som er meget godt gjødslet (helst naturgjødsel), og kalket. Åkeren pløyes først om høsten, og deretter igjen om våren. Jorden harves gjentagne ganger før den tromles. Åkeren gir gjerne bedre avling etter flere års bruk til samme formål.

Tobakksåker

Såing

[rediger | rediger kilde]

Vanligste frøtype i Norden har vært Nicotiana rustica L (også kalt «bonde-tobakk» eller «Brasil-tobakk»), men også andre arter har vært prøvet. Før blanding og såing, skal frøene ligge ca. 12 timer i lunkent vann og deretter halvtørres. Tobakksfrøet er et av de minste plantefrø i verden (ca. 10 000 frø per gram). Frøene er kuleformede og brune. Ved såing, som foregår i april måned, er det derfor vanlig å blande frøet med store mengder annet fint materiale (f.eks. aske eller fin støpesand – ca. 1 teskje frø til en liter blandemateriale) som strøs tynt og jevnt utover i en såbenk og dekkes med et tynt lag finsiktet jord som vannes med lunkent vann. Over såbedet legges et lag med halm som fjernes når frøene spirer. 10m² såbed gir planter til en åker på ca. 10 dekar. Når plantene har skiftet blader, tynnes de til en avstand av 5–6 cm. Dagen før utplanting gis bedet en grundig vanning.

Utplanting

[rediger | rediger kilde]

Utplantingen skjer i de siste dagene av mai. Plantene settes i rader med 60 cm radavstand, og det skal være ca. 50 cm mellom hver plante i raden. Etter åtte dager erstattes utgåtte planter med nye.

Under veksten

[rediger | rediger kilde]

Åkeren holdes ren for ugress ved at det benyttes ugressharv både på langs og tvers av åkeren, eller ved hjelp av manuell ugresshakke. Det trengs normalt tre ugressrenskninger i sesongen. I slutten av august vil plantene starte blomstringen. Blomstene skal klippes av, noe som resulterer i at plantene setter sideskudd. Disse skal også fjernes, slik at næringen går til hovedstengelens blader (ca. 6–10 blader).

Modning og høsting

[rediger | rediger kilde]

I slutten av september begynner modningen. Dette kjennetegnes på at bladenes underside blir gulaktige, mens ribbene blir hvitaktige, slappe og pergamentaktige å føle på. Innhøstingen skjer på en dag med klart og tørt vær. Bladene sorteres i tre kvaliteter. De nederste bladene har dårligst kvalitet, de øverste er de mest verdifulle.

Bearbeiding

[rediger | rediger kilde]

Etter innhøstningen skal bladene tørkes. Bladene knyttes parvis sammen og trekkes på snorer eller stenger med ca. 30 par pr. meter snor. Snorene henges opp i et luftig tørkehus. Bladene etterses jevnlig, og råtne eller mugne blader fjernes. Tørkingen tar 4–6 uker, og bladene er ferdig tørket når midtribben kan rulles om fingeren uten at den brekker, og uten at det kommer saft fra den.

Deretter skal bladene gjennomgå en gjæringsprosess (såkalt «svetting»), ved at de legges tett i store bunter oppå halm. Under gjæringsprosessen kan tobakken tilsettes ulike aromaer ved at det tilføres ulike planteoljer eller kryddervekster. Når det har begynt å gå varme i haugene flyttes de, og legges på nytt slik at de bladene som lå innerst kommer ytterst og omvendt. Gjæringen må ikke bli så sterk at bladene kan råtne. Omflyttingen av bladene skjer noen ganger, inntil varmgang ikke lenger skjer. For å være sikker på at gjæringen har stanset, legges bladene i 2–3 meter høye bunker i noen dager. Et det fremdeles varmgang, må bladene vendes enda en gang.

Bladene legges så flatt oppå hverandre og bindes sammen i bunter (såkalte «popper») à 8 kg. Normal avling er ca. 136 kg (17 popper) pr. dekar.

I 1902 oppnådde bøndene ca. kr 0,40 pr. kg råtobakk, tilsvarende ca. kr 25 i 2010 (korrigert etter konsumprisindeksen).

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tobakksplante&oldid=24223806»