Thebe (måne)

Thebe
	; Bilde av Thebe fra 4. januar 2000. Foto: Galileo
	Oppdagelse
Oppdaget av	Stephen P. Synnott / Voyager 1
Oppdaget	5. mars 1979
	Baneparametre
Periapsis	218 000 km
Apoapsis	226 000 km
Gjennomsnittlig baneradius	221 889 ± 0,6 km; 0,00148 AE (3,11 RJ)
Eksentrisitet	0,0175 ± 0,0004
Omløpstid	0,674536 ± 0 jorddøgn
Inklinasjon	1,076 ± 0,003°
Moderplanet	Jupiter
	Fysiske egenskaper
Dimensjoner	116×98×84 km
Gjennomsnittlig radius	49,3 ± 2 km
Volum	500 000 km³
Masse	430 000 000 000 000 000 kg
Middeltetthet	0,86 g/cm³ (antatt)
Gravitasjon ved ekvator	0,013 m/s²; 0,001 g
Unnslipningshastighet	20–30 km/s.
Rotasjon	Bundet
Aksehelning	0°
Overflaterefleksjon	0,047 ± 0.003
Temperatur	124 K

Thebe er en av planeten Jupiters måner. Den ble oppdaget 5. mars 1979 ved hjelp av romsonden Voyager 1, og er også kjent under betegnelsen Jupiter XIV. Kort etter oppdagelsen fikk den den midlertidige betegnelsen S/1979 J 2, men i 1983 vedtok Den internasjonale astronomiske union å oppkalle den etter nymfen Thebe fra den greske mytologien. Senere har man funnet bilder fra månen tatt den 27. februar 1979.

Overflaten er dekket av minst tre eller fire kratre som er ganske store i forhold til månens egen størrelse.

Thebe hører til den såkalte Amalthea-gruppe, som omfatter de fire Jupiter-månene som er nærmest Jupiter. Gruppen har navn etter sitt største medlem; månen Amalthea.

Noter og referanser

Noter

^ ^a ^b Kalkulert som a×(1 − e), hvor a er store halvakse og e er eksentrisiteten.
^ Mot Jupiters ekvator
^ ^a ^b Estimatet fra Thomas, 1998 ble delt på 1,5 for å ta hensyn til forksjellen i antatt tetthet.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Cooper, N.J. (2006). «Cassini ISS astrometric observations of the inner jovian satellites, Amalthea and Thebe». Icarus. 181 (1): 223–234. Bibcode:2006Icar..181..223C. doi:10.1016/j.icarus.2005.11.007.
^ ^a ^b ^c Thomas, P.C. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». Icarus. 135 (1): 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976.
^ Burns, J.A. (2004). «Jupiter’s Ring-Moon System» (pdf). I Bagenal, F.; Dowling, T.E.; McKinnon, W.B. Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere. Cambridge University Press.

[kalkulert-1] Kalkulert som a×(1 − e), hvor a er store halvakse og e er eksentrisiteten.

[inklinasjon-3] Mot Jupiters ekvator

[estimat-5] Estimatet fra Thomas, 1998 ble delt på 1,5 for å ta hensyn til forksjellen i antatt tetthet.

[Cooper2006-2] Cooper, N.J. (2006). «Cassini ISS astrometric observations of the inner jovian satellites, Amalthea and Thebe». Icarus. 181 (1): 223–234. Bibcode:2006Icar..181..223C. doi:10.1016/j.icarus.2005.11.007.

[Thomas1998-4] Thomas, P.C. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». Icarus. 135 (1): 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976.

[Burns2004-6] Burns, J.A. (2004). «Jupiter’s Ring-Moon System» (pdf). I Bagenal, F.; Dowling, T.E.; McKinnon, W.B. Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere. Cambridge University Press.

[N 1]

[1]

[N 2]

[2]

[N 3]

[3]