Thebe (måne)
Utseende
Thebe | |||
---|---|---|---|
Bilde av Thebe fra 4. januar 2000. | |||
Oppdagelse | |||
Oppdaget av | Stephen P. Synnott / Voyager 1 | ||
Oppdaget | 5. mars 1979 | ||
Baneparametre | |||
Periapsis | 218 000 km[N 1] | ||
Apoapsis | 226 000 km[N 1] | ||
Gjennomsnittlig baneradius | 221 889 ± 0,6 km 0,00148 AE (3,11 RJ)[1] | ||
Eksentrisitet | 0,0175 ± 0,0004[1] | ||
Omløpstid | 0,674536 ± 0 jorddøgn[1] | ||
Inklinasjon | 1,076 ± 0,003°[N 2][1] | ||
Moderplanet | Jupiter | ||
Fysiske egenskaper | |||
Dimensjoner | 116×98×84 km[2] | ||
Gjennomsnittlig radius | 49,3 ± 2 km[2] | ||
Volum | 500 000 km³ | ||
Masse | 430 000 000 000 000 000 kg | ||
Middeltetthet | 0,86 g/cm³ (antatt) | ||
Gravitasjon ved ekvator | 0,013 m/s² 0,001 g[2][N 3] | ||
Unnslipningshastighet | 20–30 km/s.[3] [N 3] | ||
Rotasjon | Bundet | ||
Aksehelning | 0° | ||
Overflaterefleksjon | 0,047 ± 0.003 | ||
Temperatur | 124 K |
Thebe er en av planeten Jupiters måner. Den ble oppdaget 5. mars 1979 ved hjelp av romsonden Voyager 1, og er også kjent under betegnelsen Jupiter XIV. Kort etter oppdagelsen fikk den den midlertidige betegnelsen S/1979 J 2, men i 1983 vedtok Den internasjonale astronomiske union å oppkalle den etter nymfen Thebe fra den greske mytologien. Senere har man funnet bilder fra månen tatt den 27. februar 1979.
Overflaten er dekket av minst tre eller fire kratre som er ganske store i forhold til månens egen størrelse.
Thebe hører til den såkalte Amalthea-gruppe, som omfatter de fire Jupiter-månene som er nærmest Jupiter. Gruppen har navn etter sitt største medlem; månen Amalthea.
Noter og referanser
[rediger | rediger kilde]- Noter
- Referanser
- ^ a b c d Cooper, N.J. (2006). «Cassini ISS astrometric observations of the inner jovian satellites, Amalthea and Thebe». Icarus. 181 (1): 223–234. Bibcode:2006Icar..181..223C. doi:10.1016/j.icarus.2005.11.007.
- ^ a b c Thomas, P.C. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». Icarus. 135 (1): 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976.
- ^ Burns, J.A. (2004). «Jupiter’s Ring-Moon System» (pdf). I Bagenal, F.; Dowling, T.E.; McKinnon, W.B. Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere. Cambridge University Press.