St. Pius X-broderskapet
| St. Pius X-broderskapet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Stiftet | 1970 | ||
| Hovedkontor | Menzingen | ||
| General Superior | Bernard Fellay | ||
| Religion | Uavhengig katolisisme, Tradisjonalistisk katolisisme | ||
| Daglig leder | Davide Pagliarani (2018–) | ||
| Motto | Christus vincit, Christus regnat, Christus imperat | ||
| Nettsted | |||
St. Pius X-broderskapet (latin Fraternitas Sacerdotalis Sancti Pii X, forkortet FSSPX eller SSPX) er en internasjonal organisasjon med hovedsete i Sveits som består av tradisjonalistiske katolske prester som holder fast ved den katolske kirkes tradisjoner fra før Andre Vatikankonsil, spesielt den tridentinske messe. Organisasjonen ble grunnlagt i 1970 av erkebiskop Marcel Lefebvre. Siden 1994 har organisasjonen vært ledet av biskop Bernard Fellay.
Pr. 2007 var i underkant av 500 prester, samt en del ordensbrødre og nonner, tilknyttet organisasjonen. SSPX har presteseminarer i Ecône (Sveits), Zaitzkofen (Tyskland), Flavigny (Frankrike), Goulburn (Australia), Winona (USA) og La Reja (Argentina).
Mange mener SSPX er en skismatisk bevegelse, dette har dog blitt avkreftet av pave Benedikt XVI og flere fremtredende kardinaler i Vatikanet, blant annet kardinal Rosalio José Castillo Lara, leder for Den pavelige kommisjonen for revisjonen av kirkeretten, i avisen La Repubblica, 7. oktober 1988. Erkebiskop Lefebvre har alltid anerkjent Pavens autoritet (dette vises blant annet gjennom mange av hans konsultasjoner med Roma for en løsning på dagens problemer), og det samme gjør SSPX idag. (Se for eksempel, SSPXs støtte til pave Johannes Paul IIs Ordinatio Sacerdotalis mot kvinnelige prester.) Å vie en biskop uten pavelig mandat vil være en skismatisk handling hvis man lot til å gi ikke bare fylden av prestedømmet, men også jurisdiksjon, en styrende makt over en bestemt gruppe. Bare paven, som har universell jurisdiksjon over hele Kirken, kan oppnevne en prest for en gruppe og gi ham mandat til å styre den. Men erkebiskop Lefebvre har aldri blitt antatt for å overdra noe annet enn fulle prestelige krefter og hellige ordinasjoner, og på ingen måte gav han dem jurisdiksjon (som han heller ikke hadde mandat til å gi).
Den 1. mai 1991 «bannlyste» biskop Joseph Anthony Ferrario av Honolulu på Hawaii enkelte katolikker i bispedømmet sitt for å ha deltatt på messer feiret av SSPX prester, og for å ha mottatt fermingens sakrament av en biskop fra SSPX. Daværende kardinal Ratzinger (senere pave Benedikt XVI), prefekt for Kongregasjonen for troslæren, overstyrte avgjørelsen om bannlysning fordi de ikke hadde gjort noe ulovlig ved å delta på messer feiret av SSPX prester, og ei heller hadde gjort noe ulovlig ved å motta fermingens sakrament av en biskop tilhørende SSPX.
Med Benedikt XVIs motu proprio Summorum Pontificum, som opphevet de fleste restriksjoner mot feiring av den tridentinske messe, har avstanden mellom broderskapet og Den hellige stol blitt langt mindre, selv om det gjenstår å avklare en del spørsmål. Benedikt XVI har uttrykt et ønske om å fortsette samtalene med broderskapet.
St. Pius X-broderskapet på sin side har hilst pavens apostoliske brev velkommen og uttalt at det gir Kirken tilbake sin liturgiske tradisjon. Broderskapet peker videre på at brevet klart anerkjenner det faktum at den tridentinske messe aldri ble forbudt, og uttaler at de er «dypt takknemlige til Den hellige far for dette store åndelige gode».
Som ledd av en lang prosess ble ekskommunikasjonen det deklarert av Pavestolen i januar 2009 at de fire biskopene ikke er ekskommuniserte.[1]
Etablering og historie
[rediger | rediger kilde]I 1969 gikk den pensjonerte erkebiskopen Marcel Lefebvre med på å hjelpe en håndfull unge seminarister som var forvirret over retningen Kirken hadde tatt etter det annet vatikankonsil. Erkebiskop Lefebvre startet da et presteseminar ikke bare for liturgisk trening, men også for å fremme prestelig liv i henhold til Kirkens lære, normer og skikker slik det alltid hadde blitt praktisert i Kirken.
St. Pius X-broderskapet ble 1. november 1970 offisielt anerkjent av biskop Charriere av Lausanne, Genève og Fribourg, og ble dermed en offisiell del av Kirken.
Den 18. februar 1971 utga kardinal Wirght, prefekt for Den Hellige kongregasjon for embedsmenn, en dekret som lovpriser visdommen i SSPXs statutter.
Erkebiskop Lefebvre gav den 10. juni 1971, sammen med staben i Det internasjonale seminaret i St. Pius X-broderskapet i Econe i Sveits, uttrykk for at SSPX ikke ville godta å feire den nye Novus Ordo Missæ som kom etter det annet vatikankonsil.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (de) Offisielt nettsted
- (it) Offisielt nettsted
- (pt) Offisielt nettsted
- (es) Offisielt nettsted
- (en) Society of Saint Pius X – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- de britiske sidene for SSPX i Strbritannia og Skandinavia
