Spillets regler
| Spillets regler | |||
|---|---|---|---|
| orig. La Règle du jeu | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Dramakomedie | ||
| Utgivelsesår | 1939 | ||
| Prod.land | Fransk | ||
| Lengde | 110 min. | ||
| Språk | Fransk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Jean Renoir | ||
| Manusforfatter | Jean Renoir Carl Koch | ||
| Musikk | Wolfgang Amadeus Mozart (åpning) Pierre-Alexandre Monsigny Roger Désormières (arrangør) | ||
| Sjeffotograf | Jean-Paul Alphen Jean Bachelet | ||
| Klipp | Marthe Huguet Marguerite Renoir | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Nora Gregor Paulette Dubost Marcel Dalio Jean Renoir Julien Carette | ||
| Annen informasjon | |||
| Budsjett | FRF 5 500 500 | ||
| Prod.selskap | Janus Films (USA) | ||
| Premiere | 7. juli 1939 (Frankrike) 8. april 1950 (USA) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Spillets regler (originaltittel: La Règle du jeu) er en fransk film fra 1939 regissert av Jean Renoir. Filmen handler om den franske overklassen like før andre verdenskrigs utbrudd. Renoirs film er delvis en adapsjon av Alfred de Mussets Les Caprices de Marianne, en populær satire fra 19-hundretallet, og blir av mange regnet som Renoirs største film, og sogar regnet blant de beste filmene noensinne.
Filmen starter som en farse som ender i en tragedie i siste scene. Den er karakterisert av tematiske elementer typisk for Renoirs verk, slik som verdensrelativitisme personalisert gjennom karakterene og grusomme, følelsesløse dødsfall.
Mottakelse
[rediger | rediger kilde]Filmen ble umiddelbart sterkt kritisert for sin satire over den franske overklassen og ble latterliggjort av det parisiske publikum ved premieren. Overklassen er fremstilt som sære og selvopptatte, med liten bekymring for hvilke følger deres handlinger får. Følgelig forbød de franske myndighetene filmen, men etter krigen har filmen vunnet ny hevd og blir sett på av mange filmkritikere og regissører som en av de beste filmene noensinne.
Handling
[rediger | rediger kilde]Flyver André Jurieux lander ved Le Bourget lufthavn utenfor Paris etter å ha krysset Atlanterhavet med hans eget fly. Han blir møtt av vennen Octave, som forteller André at Christine - den østerriksk-franske adelskvinnen André elsker - ikke har kommet for å hilse på ham. André blir knust. Når en radio-reporter kommer for å kringkaste Andrés første ord etter landingen, forteller han om sin sorg og han fordømmer Christine. Hun lytter til sendingen i Paris-leiligheten sin sammen med sin hushjelp Lisette.
Skuespillere
[rediger | rediger kilde]- Nora Gregor som Christine, Marquise de la Chesnaye
- Paulette Dubost som Lisette, Christine's hushjelp.
- Marcel Dalio som Robert, Marquis de la Chesnaye. Christine's ektemann og Geneviève's elsker.
- Roland Toutain som André Jurieux. EN flyver som elsker Christine
- Jean Renoir som Octave. En gammel venn av Christine og André
- Mila Parély som Geneviève de Marras, Robert's elsker.
- Julien Carette som Marceau.
- Gaston Modot som Edouard Schumacher. Lisette's ektemann.
- Anne Mayen som Jackie. Niese av Christine
- Pierre Magnier som en gjest ved Robert's bolig.
- Léon Larive som en kokk
- Henri Cartier-Bresson som en britisk tjener.
- Marguerite de Morlaye som en gjest.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Spillets regler på Internet Movie Database
- (no) Spillets regler hos Filmweb
- (no) Spillets regler hos Filmfront
- (sv) Spillets regler i Svensk Filmdatabas
- (da) Spillets regler i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Spillets regler på AllMovie
- (fr) Spillets regler på Allociné
- (nl) Spillets regler på MovieMeter
- (en) Spillets regler på Turner Classic Movies
- (en) Spillets regler på The Movie Database – film
- Roger Ebert refleksjoner om Spillets regler Arkivert 20. september 2012 hos Wayback Machine.
- Criterion Collection-essay av Alexander Sesonske Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.
- Janus Films Arkivert 22. desember 2013 hos Wayback Machine. — trailer.
