Sjøsetting

Sjøsetting fra tilhenger

Sjøsetting er å sette et fartøy på sjøen. Sjøsetting preges av tradisjoner, og når et nytt fartøy sjøsettes er det gjerne ledsaget av en festlig seremoni, idet fartøyet som regel døpes ved samme anledning.

Når et fartøy etter bygging sjøsettes ved at det bringes til å gli fra beddingen ut i vannet, kalles det stabelavløpning. Mindre fartøyer (båter) sjøsettes med kran ved havner, marinaer eller båtforeninger samt verft. Små motorbåter som transporteres på tilhenger sjøsettes og tas opp via en slipp.

Stabelavløpning

Stabelavløping

Stabelavløping av «Finlandia»

Stabelavløpningen er navnet på seremonien knyttet til å sjøsette et skip.

Historisk ble skip bygd på et sted hvor det befant seg en bedding. Denne var ofte i friluft, men kunne også være under tak i strandkanten. Kjølen ble lagt i en renne som skrådde mot og ned i sjøen, og skroget ble bygget og utstyrt så langt det lot seg gjøre før det skulle ut i vannet. Renna ble da smurt med grønnsåpe eller annet glatt materiale.

Dagen for stabelavløpning ble skroget utstyrt med flagg og lignende pynt, der kunne være musikk og i det hele ble nabolaget feststemt før der kanskje ble holdt en tale eller to. Så kom tiden for å kappe festet. (Skroget var forsvarlig belagt med lange trosser for at det ikke skulle reke for langt.) Oftest gikk det greit, og skroget kom seg vel ut og fløt som det skulle uten større lekkasjer. En sjelden gang kunne det gå riktig ille, og overtunge skrog kunne kapseise. Seremonien kunne fortsette med dåp av det nye skipet.

I dag blir mange av de største skipsskrogene bygd i seksjoner som etterhvert blir samlet og satt sammen på ett sted. Store skrog kan også bli sjøsatt med bredsiden til. Stabelavløpning blir dermed en affære som gjerne sløyfes, mens skipet blir døpt når det er driftsklart for rederen.

Avledet uttrykk

Fra sitt maritime opphav brukes uttrykket «gå av stabelen» i betydningen finne sted / foregå / bli arrangert i en rekke sammenhenger der skip, båter og vann ikke er involvert. På Wikipedia på norsk finnes uttrykket i artikler om for eksempel skirenn og boksekamper - altså begivenheter som foregår med fast grunn under føttene og som har lite med skipsbygging og sjøsetting å gjøre.