iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.
iBet uBet web content aggregator. Adding the entire web to your favor.



Link to original content: https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Wright_(musiker)
Richard Wright (musiker) – Wikipedia Hopp til innhold

Richard Wright (musiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Richard Wright
FødtRichard William Wright
28. juli 1943[1][2][3]Rediger på Wikidata
London (London, Storbritannia)[4]
Død15. sep. 2008[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (65 år)
London (London, Storbritannia)
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, komponist, keyboardist, sanger, pianist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Westminster[6]
Haberdashers' Aske's Boys' School[6]
EktefelleJuliette Gale (1964–1982)[7][8]
BarnGala Wright[9]
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avPink Floyd (1964–2008)
Sigma 6[10]
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv rock,[11] psykedelisk rock, kunstrock, eksperimentell rock, elektronisk musikk, jazz, rock,[11] reggae[12]
InstrumentKeyboard,[13] orgel,[13] piano,[13] synthesizer, gitar,[14] saksofon, trombone, vokal[11]
StemmetypeBaryton
Aktive år1962–2008
PlateselskapEMI, Capitol Records
Nettstedhttps://rickwright.com/
IMDbIMDb
Richard Wright på Commons

Richard William «Rick» Wright (1943–2008) var en britisk musiker som var keyboardist i rockebandet Pink Floyd.

Pink Floyd

[rediger | rediger kilde]

Wright var med på å starte bandet Sigma 6, som ble til Pink Floyd i 1965. Selv om han ikke var like markant som låtskriver som sine kolleger Syd Barrett, Nick Mason, Roger Waters og etterhvert David Gilmour, var Wright en vesentlig bidragsyter til Pink Floyds lange og episke komposisjoner som «A Saucerful of Secrets», «Echoes» og «Shine on You Crazy Diamond». Hans mest kommersielle og populære bidrag var «The Great Gig in the Sky» og «Us and Them» fra albumet Dark Side Of The Moon (1973).[trenger referanse] Wright ble også kreditert for vokal på låtene «Time» og «Echoes».

Med narkotika-problemer[15] og et økende motstridende forhold til Roger Waters, fikk Waters presset ut Wright av Pink Floyd under innspillingen av The Wall (1979). Han fikk likevel lønn som studiomusiker under liveforestillingene av albumet i 1980 og 1981, og ironisk nok var han den eneste som tjente på forestillingene. Dette på grunn av at The Wall-prosjektet var så omfattende og kostbart at det gikk i minus. Tapet ble dekket av de tre gjenværende bandmedlemmene. På neste album, The Final Cut, var ikke Wright med, og dette er det eneste albumet Wright ikke deltar på.

Wright jobbet seinere på albumet A Momentary Lapse of Reason (1987), hvor han spilte på tre låter og gjør bakgrunnsvokal på to. Han ble offisielt ikke medlem av bandet igjen før den påfølgende turnéen var over. Flere sanger fra konsertene de spilte i USA denne høsten endte opp på utgivelsen Delicate Sound of Thunder (utgitt som CD, LP og VHS) fra (1987). Han skrev fem låter sammen med David Gilmour og hadde vokal på «Wearing the Inside Out» på det neste Pink Floyd-albumet The Division Bell (1994). Dette var første gang siden The Dark Side of the Moon Wright sang hovedvokal på en Pink Floyd-sang. Det samme året turnerte Pink Floyd i hele verden og spilte for til sammen over 5 millioner mennesker, blant annet 14 dager på rad i Earls Court i London. De fleste sangene spilt på denne turnéen endte opp på live-albumet P-U-L-S-E (1995). P-U-L-S-E ble gitt ut på DVD den 10. juli 2006. Det eneste Pink Floyd-albumet Richard Wright ikke var med på var The Final Cut (1983).

2. juli 2005 spilte Pink Floyd på Live 8-konserten i London. Dette var første gang på 24 år at Gilmour, Mason, Waters og Wright sto på samme scene. Våren og sommeren 2006 spilte Wright i bandet til David Gilmour i turnéen for å promotere hans nye plate, On an Island. Han så ut til å trives med å «komme ut», hadde en sentral rolle i bandet og sang selv på flere sanger.

10. mai 2007 sto Pink Floyd (kreditert som Rick Wright, David Gilmour og Nick Mason) igjen på scenen, denne gangen uten Waters. Anledningen var en konsert til hyllest for avdøde bandkollega Roger «Syd» Barrett i London. Pink Floyd spilte Barrett-låta «Arnold Layne» og fellesnummeret «Bike». Roger Waters opptrådte tidligere på konserten og hyllet sin gamle venn med egenkomposisjonen «Flickering Flame». Siste gang Wright opptrådte offentlig var 6. september 2007, sammen med turnébandet til David Gilmour. De fremførte «Island Jam» på Odeon Leicester Square i London.

Pink Floyd ga i 2014 ut albumet The Endless River, som hovedsakelig er basert på utdrag av 20 timer med musikk innspilt av Wright, Gilmour og Mason i 1993 og 1994 under arbeidet med albumet The Division Bell. Deler av disse innspillingene samt opptak fra 1968 av Wright under øving i Royal Albert Hall ble i 2013 og 2014 bearbeidet og viderutviklet av Gilmour og Mason. Nick Mason har nevnt at albumet er en passende hyllest til Rick Wright[16].

Sykdom og bortgang

[rediger | rediger kilde]

Richard Wright ble diagnostisert med kreft og døde kort tid etter i hjemmet sitt i Storbritannia den 15. september 2008. I tiden før han døde jobbet Wright med et nytt soloalbum som skulle omfatte en rekke instrumentelle musikkomposisjoner.

Etter hans død siterte hans langvarige venn David Gilmour følgende: «In my view, all the greatest Pink Floyd moments are the ones where he is in full flow. No-one can replace Richard Wright – he was my musical partner and my friend.» Han la i tillegg til: «In the welter of arguments about who or what was Pink Floyd, Rick's enormous input was frequently forgotten. He was gentle, unassuming and private but his soulful voice and playing were vital, magical components of our most recognised Pink Floyd sound. Like Rick, I don't find it easy to express my feelings in words, but I loved him and will miss him enormously. I have never played with anyone quite like him.»[trenger referanse]

Soloutgivelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Rick William Wright, Find a Grave-ID 29816925, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Internet Broadway Database, oppført som Rick Wright, Internet Broadway Database person-ID 84133, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134561430, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Richard Wright (musician), SNAC Ark-ID w6sv28k8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Freebase[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Richard Wright: Keyboard player with Pink Floyd», utgitt 17. september 2008, besøkt 31. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Pink Floyd: A Visual Documentary[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «My Aston Martin: Gala Wright’s Echoes of the Past», besøkt 31. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Pink Floyd: The Music and the Mystery[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c Andy Mabbett (2010), Chris Charlesworth, red. (på en), Pink Floyd: The Music and the Mystery, Omnibus Press, OCLC 762731304, OL16228023W, Wikidata Q25766745 
  12. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  13. ^ a b c Pink Floyd: A Visual Documentary (på engelsk). Omnibus Press. 1994. ISBN 978-0-7119-4109-0. OCLC 34651221. OL 7792470M. Wikidata Q19869279. 
  14. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 874, Wikidata Q99181182 
  15. ^ Master of Floyd's keys--Richard Wright passed away @ A Perfect Day ::... By then Wright had a heavy cocaine addiction and when he refused to return early from his summer holiday to finish the album it was the final straw.
  16. ^ LAtimes.com – «Pink Floyd offers release date, cover art for album 'The Endless River'», 22. september 2014.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Richard_Wright_(musiker)&oldid=24116964»