Praktvindelslekta
| Praktvindelslekta | |||
|---|---|---|---|
 Ipomoea hederifolia
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ipomoea L. | |||
| Populærnavn | |||
| praktvindelslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | asterider | ||
| Orden | søtvierordenen | ||
| Familie | vindelfamilien | ||
| Tribus | Ipomoeeae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 650 | ||
| Utbredelse: | pantropisk, noen arter i kjøligere strøk | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Praktvindelslekta (Ipomoea) er ei slekt i vindelfamilien.
Artene er urter eller busker. Mange er slyngplanter, men noen har krypende, opprett eller flytende vekst. Bladene har stilk og kan være enkle, flikete eller sammensatte. Blomsterstanden er som regel en kvast som sitter i bladhjørnene, og kan bestå av fra én til mange blomster.
Blomstene varierer i størrelse. Begerbladene er varige. Krona er trakt-, klokke- eller valseformet. Den kan ha ulike farger, men er sjelden gul. Frukten er en rund eller eggformet kapsel med som regel fire frø.
Slekta omfatter omtrent 650 arter. De er utbredt i tropiske strøk over hele verden, men noen finnes i subtropiske eller varmt tempererte områder. Artsmangfoldet er størst i Amerika. To arter, Ipomoea imperati og Ipomoea sagittata, har en naturlig utbredelse som strekker seg til det europeiske middelhavsområdet.
Mange arter dyrkes som prydplanter på grunn av de praktfulle blomstene. Purpurpraktvindel og blåpraktvindel er de vanligste dyrkede i Norge og ellers i Nord-Europa. Noen arter inneholder giftige alkaloider, til dels med hallusinogen virkning. Slekta omfatter også matplanter, og de mest kjente er søtpotet og vannspinat.
Det er forbudt å innføre frø av Ipomoea til Norge på grunn av at de inneholder narkotiske stoffer. Forbudet gjelder likevel ikke frøpakker til prydformål fra registrerte firma i Europa og søtpotet.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Ipomoea arborescens -
Ipomoea horsfalliae -
Ipomoea indica -
Ipomoea mauritiana -
Ipomoea quamoclit
.jpg)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «Ipomoea». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 10. oktober 2020.
- Praktvindelslekta i Artsdatabanken. Besøkt 10. oktober 2020.
- «Ipomoea». Flora of China. Besøkt 10. oktober 2020.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 183–184. ISBN 0-7136-7015-0.
- E. von Raab-Straube (2018). «Ipomoea». Convolvulaceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 10. oktober 2020.
- «Veiledende liste over frø av planter som inneholder narkotiske stoffer som det ikke er lov å innføre eller omsette i Norge». Mattilsynet. Besøkt 22. oktober 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Praktvindelslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Praktvindelslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Praktvindelslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Praktvindelslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Praktvindelslekta hos Dyntaxa
- (en) Praktvindelslekta hos ITIS
- (en) Praktvindelslekta hos NCBI
- (en) Praktvindelslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Praktvindelslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Ipomoea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ipomoea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
