Planetsystem
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.[1][2] Solen, sammen med dens planetsystem som inkluderer jorden, er kjent som solsystemet.[3][4]
I de senere årene har man i jordens nærhet oppdaget et hundretall stjerner som utfører bevegelser som sannsynligvis innebærer at stjernen har en eller flere større planeter som går i bane. Frem til 9. februar 2010 var 429 planeter utenfor solsystemet, såkalte eksoplaneter, blitt identifisert.
Det antas at de aller fleste stjernene i Melkeveien og i øvrige galakser er omgitt av planeter. Imidlertid har man hittil antatt at det er vanskeligere for jordlike planeter å dannes i stjernesystem som består av mer enn én stjerne. Man tror også at eventuelle planeter i slike system trolig har så uregelmessige baner at klimaet blir for ustabilt for avanserte livsformer.
Opprinnelse og utvikling
[rediger | rediger kilde]
Planetsystemer er generelt antatt å dannes som en del av den samme prosessen som resulterer i stjernedannelser. Noen tidlige teorier involverte en annen stjerne som passerte nær Solen og trakk materiale ut fra den, for så å koalesere og danne planeter. Imidlertid er sannsynligheten for en slik nær kollisjon nå antatt å være alt for lav til å gjøre dette til en levedyktig modell. Aksepterte teorier i dag hevder at en protoplanetarisk skive dannes av gravitasjonell kollaps av en molekylsky, og deretter utvikler seg til et planetsystem ved hjelp av kollisjoner og gravitasjon.[5]
Enkelte planetsystemer kan imidlertid dannes på andre måter. Planeter som går i bane rundt pulsarer – stjerner som avgir periodiske skurer med elektromagnetisk stråling – har blitt oppdaget av de små variasjonene de forårsaker i disse skurene. Pulsarer dannes i voldsomme supernova-eksplosjoner, og et normalt solsystem kunne umulig ha overlevd en slik eksplosjon – planetene ville enten fordampe, bli skjøvet ut av sine baner på grunn av massene med gass fra eksplosjonen, eller fordi massetapet i den sentrale stjernen ville føre til at den mistet sin gravitasjonelle påvirkning på planetene. En teori er at en tidligere stjernefølgesvenn var nesten fullstendig fordampet på grunn av supernova-eksplosjonen, og etterlot seg legemer i planetstørrelser. Alternativt kan planeter dannes i akkresjonsskiven som omgir pulsarer.[6]
Solsystemet
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Solsystemet
Solsystemet består av jorden og de jordlike planetene Merkur, Venus og Mars samt gasskjempene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun, sammen med utallige andre mindre objekter; først og fremst i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, i Kuiperbeltet utenfor Neptun, og i Oorts sky ved grensen mot det interstellare rommet. Pluto, det første oppdagede objektet i Kuiper-beltet, har tidligere også blitt regnet som en planet, men etter oppdagelsen av flere Kuiper-legemer i omtrent samme størrelse, ble det i 2006 bestemt at Pluto skulle klassifiseres som en dvergplanet.
Liste over planetsystemer
[rediger | rediger kilde]
| Planetsystem | Merknad |
|---|---|
| Solsystemet | Solen og dens planetsystem, det første av slike system oppdaget |
| PSR B1257+12 | Det første ekstrasolare planetsystemet oppdaget, det første pulsarplanet-systemet oppdaget, det første multi ekstrasolare planetsystemet oppdaget |
| Upsilon Andromedae | Det første multi ekstrasolare planetsystemet oppdaget rundt en stjerne i hovedserien, funnet å være så i april 1999 |
| PSR B1620-26 | Det første planetsystemet med flere stjerner oppdaget |
| 55 Cancri | Det største ekstrasolare planetsystemet oppdaget (5 kjente planeter per 6. november 2007, sammen med en fjern stjernefølgesvenn[7] |
| Gliese 876 | Det første systemet rundt en rød dvergstjerne og det første oppdaget å være i en baneresonans |
| HD 69830 | Funnet å ha planeter med tre Neptun-masser og et asteroidebelte, alt innenfor 1 AU[8][9] |
| 2M1207 | Det første avbildede systemet og det første brun dverg-systemet med en planet oppdaget[10] |
| Gliese 581 | Det første ekstrasolare systemet oppdaget med superjord-planet lokalisert innenfor beboelig sone (Gliese 581 d)[11] |
| My Arae | Systemets innerste planet var den første «hot Neptun» som ble oppdaget |
| HD 188753 | Det første trippelstjerne-systemet oppdaget |
| HD 37124 | |
| HD 12661 | |
| HD 73526 | |
| 47 Ursae Majoris | |
| Epsilon Eridani | |
| 14 Herculis | |
| UX Tau A | |
| HD 10180 | System med fem bekreftede og to foreløpig ubekreftede planeter, til nå det største kjente ekstra solare systemet[12] |
| Kepler-9 | Det første paret med ekstra solare planeter funnet å være i en gjennomsnittlig bevegelseresonans |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ p. 394, The Universal Book of Astronomy, from the Andromeda Galaxy to the Zone of Avoidance, David J. Dsrling, Hoboken, New Jersey: Wiley, 2004. ISBN 0471265691.
- ^ p. 314, Collins Dictionary of Astronomy, Valerie Illingworth, London: Collins, 2000. ISBN 0-00-710297-6.
- ^ p. 382, Collins Dictionary of Astronomy.
- ^ p. 420, A Dictionary of Astronomy, Ian Ridpath, Oxford, New York: Oxford University Press, 2003. ISBN 0-19-860513-7.
- ^ planetary systems, formation of, David Darling, entry in The Internet Encyclopedia of Science, accessed on line September 23, 2007.
- ^ Planet formation scenarios, Philipp Podsiadlowski, pp. 149–165, in Planets around pulsars; Proceedings of the Conference, California Inst. of Technology, Pasadena, Apr. 30-May 1, 1992, edited by J. A. Phillips, J. E. Thorsest, and S. R. Kulkarni, ASP Conference Series, 36, 1993.
- ^ Wired News (13. juni 2002). «Found: Solar System Like Our Own». Arkivert fra originalen 21. august 2008.
- ^ Whitney Clavin (20. april 2005). «NASA's Spitzer Telescope Sees Signs of Alien Asteroid Belt». Arkivert fra originalen 11. mai 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. mai 2008. Besøkt 2. september 2010.
- ^ Christophe Lovis (18. mai 2006). «Trio of Neptunes and their Belt». Arkivert fra originalen 28. august 2008. Besøkt 2. september 2010.
- ^ Robert Roy Britt (10. september 2004). «Likely First Photo of Planet Beyond the Solar System».
- ^ «Lightest exoplanet yet discovered». eso.org. 21. april 2009. Arkivert fra originalen 6. august 2009. Besøkt 27. april 2009.
- ^ «Star: HD10180» (på engelsk). Besøkt 3. september 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Opplysninger om antall planeter
- Planetscapes
- Solar System That Looks Like Ours Finally Found
- Celestia Open Universe
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||
