Personifikasjon

Døden personifisert og allegorisk framstilt som Mannen med ljåen, et levende skjelett med ljå, et vanlig symbol i vestlig kultur med røtter tilbake til antikken. Illustrasjon fra 1800-tallet.

Tanken ble i gresk mytologi personifisert ved Εννοια, her framstilt i en skulptur fra det antikke Celsusbiblioteket i Efesos i Tyrkia. Statuen mangler ironisk nok hode.

Theodor Kittelsens oljemaleri «Ekko» (1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet øverst i kløften.

Personifikasjon, personifisering, kroppsliggjøring eller personliggjøring vil si, særlig i skjønnlitteraturen og retorikk, at abstrakte, eller også konkrete, fenomener blir framstilt som om de har menneskelige evner eller egenskaper, eksempelvis personifikasjon av naturkreftenegjerne og legemliggjort i en menneskeliknende figur med personlighet.

Disse personifiseringene omfatter mange typer steder, spesielt byer, nasjoner og kontinenter, elementer av den naturlige verden som trærne eller de fire årstidene, de fire elementer, de fire kardinalvinder, de fem sanser, og abstraksjoner som dyder, spesielt [[Kardinaldyd |de fire kardinaldydene]] og de syv dødssyndene, de ni musene (guddommelig inspirasjon) eller døden: mannen med ljåen.

I mange polyteistiske eldre religioner hadde guddommer med et sterkt element av personifisering, antydet av beskrivelser som «gud av» noe spesifikt. I den antikke greske religionen, og den beslektede antikke romerske religionen, var dette kanskje spesielt sterkt, særskilt blant de mindre gudene. Mange slike guddommer, som Tyche, en gresk gudinne for lykke, eller skytsguder for større byer, overlevde ankomsten av kristendommen, nå som symbolske personifikasjoner fratatt direkte religiøs betydning. Et unntak var den bevingede seiersgudinnen, Nike/Victoria, som utviklet seg til å visualisere den kristne engelen.

Generelt mangler personifikasjoner mye når det gjelder narrative (fortellende) myter, selv om antikke myter i det minste ga mange av dem foreldre blant de store olympiske gudene. Ikonografien til flere personifikasjoner «opprettholdt en bemerkelsesverdig grad av kontinuitet fra senantikken til 1700-tallet». Kvinnelige personifikasjoner har en tendens til å være flere enn mannlige, i det minste inntil moderne nasjonale personifikasjoner, hvorav mange er mannlige.

Personifikasjoner er svært vanlige elementer i allegorier, og historikere og personifiseringsteoretikere klager over at de to har blitt for ofte forvekslet, eller diskusjon om dem dominert av allegori. Enkeltbilder av personifikasjoner har en tendens til å bli titulert som en «allegori», som uten tvil feil. På slutten av 1900-tallet virket personifisering stort sett å ha gått av moten, men de semi-personifiserende superheltfigurene i mange tegneserier kom på 2000-tallet til å dominere populær kinoer i en rekke superheltfilmer.

Bakgrunn

Personifisering av ikke-konkrete størrelser og fenomener har vært svært vanlig i religion, mytologi, folketro og annen kultur fordi det er lettere å forstå og forholde seg til det kroppslige og sanselige. Guddommer, ånder og overnaturlige vesener er derfor svært ofte personifikasjoner av abstrakte fenomener ved livet og tilværelsen. Dette gjelder for eksempel antikk gresk og romersk religion, som bar sterkt preg av animisme, der så godt som alle fenomener, begivenheter og begreper ble personifisert i en guddom. Flere av disse ble tatt i bruk som billedsymboler i antikkens og middelalderens allegorier og er fortsatt brukt i moderne, vestlig populærkultur.

Noen teoretikere skiller mellom besjeling, som gir menneskelige egenskaper til ting eller konkrete fenomener, og personifikasjon, som gir abstrakte begreper mennesketrekk. Besjeling omfatter ifølge dette altså gjenstander som vi kan ta og føle på, det vil si levende eller død natur og ting, mens personifikasjon dreier seg om tenkte begreper, egenskaper og fenomener som ikke er direkte synlige i virkeligheten.

Skuespillere må også personifisere sine rollefigurer for å skape en levende person til den rollen som skal spilles. I noen tilfeller vil det bety å personifisere en egenskap, som for eksempel «den legemliggjorte ondskap».

Ifølge Ernst Gombrich, «har vi en tendens til å ta det for gitt i stedet for å stille spørsmål om denne ekstraordinære overveiende feminine befolkningen som hilser oss fra verandaene til katedraler, folkemengder rundt våre offentlige monumenter, markerer våre mynter og sedler, og dukker opp i tegneseriene våre og plakatene våre, som var ulikt kledd, kom selvfølgelig til live på middelalderscenen, de hilste på prinsen ved hans inntog i en by, de ble påkalt i utallige taler, de kranglet eller omfavnet i endeløse eposer der de strevde for heltens sjel eller satte handlingen i gang, og da middelalderens versemaker gikk ut en fin vårmorgen og la seg på en gresskledd bredd, unnlot sjelden en av disse damene å dukke opp for ham i søvne og forklare hennes eget vesen til ham i et hvilket som helst antall linjer».

Eksempler

«Døden kom uventet på besøk» og «stillheten var kvelende» er eksempler på personifikasjon eller besjeling.

• Mannen med ljåen, personifikasjon av døden
• Kong Vinter, vanlig begrep for vinteren
• Nøkken, personifikasjonen av det farlige ved vann
• Fru Fortuna, romersk lykkegudinne

Personifikasjoner av land og folkegrupper

Se også Personer som nasjonalsymboler

• Ola og Kari Nordmann. Ola Dunk og Moder Norge
• Uncle Sam, Columbia og John Doe, USA
• Marianne, Frankrike
• Britannia og John Bull, Storbritannia
• Moder Svea, Sverige
• Holger Danske, Danmark

Beslektede begreper

• Besjeling, å gi konkrete eller livløse gjenstander menneskelige egenskaper, for eksempel å gi ting følelser og tanker
• Inkarnasjon, legemliggjørelse og menneskevordelse, for eksempel at guder tar form som menneske eller dyr
• Antropomorfisme, å gi gjenstander eller dyr menneskelige trekk, særlig i billedkunst, det samme som prosoopeia
• Prosopopeia, begrep i retorikken om å gi ting og fenomener menneskelige egeneskaper, for eksempel å la dem tale
• Symbol, noe konkret som har en dypere mening, det vil si representerer noe annet enn seg selv

Se også

• Personer som nasjonalsymboler, personifikasjoner av land
• Personlighet

Litteratur

• Bartrum, Giulia (2002): Albrecht Dürer and his Legacy, British Museum Press, ISBN 0714126330
• Escobedo, Andrew (2017): Volition's Face: Personification and the Will in Renaissance Literature, University of Notre Dame Press, ISBN 0268101698, 9780268101695.
• Gombrich, Ernst (1971): «Personification» (PDF), Bolgar, R.R., red.: Classical Influences in European Culture AD 500–1500, Cambridge Univeristy Press.
• Hall, James (1996): Hall's Dictionary of Subjects and Symbols in Art,2. utg., John Murray, ISBN 0719541476.
• Higham, John (1990): «Indian Princess and Roman Goddess: The First Female Symbols of America» (PDF), Proceedings of the American Antiquarian Society. 100, s. 50–51, JSTOR or PDF
• Melion, Walter; Remakers, Bart (2016): Personification: Embodying Meaning and Emotion, BRILL, ISBN 9004310436, 9789004310438.
• Paxson, James J. (1994): The Poetics of Personification, Cambridge University Press, ISBN 0521445396, 9780521445399.

Eksterne lenker

• (en) Personifications – kategori av bilder, video eller lyd på Commons