Palladium

Palladium
	Basisdata
Navn	Palladium
Symbol	Pd
Atomnummer	46
Utseende	metallisk sølvhvitt
	Plass i periodesystemet
Gruppe	10
Periode	5
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
	Atomegenskaper
Atomvekt	106,42 u
Empirisk atomradius	140 pm
Kalkulert atomradius	169 pm
Kovalent atomradius	131 pm
Elektronkonfigurasjon	[Kr] 4d10 5s0
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 18, 0
Oksidasjonstilstander	2, 4
Krystallstruktur	kubisk flatesentrert
	Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	1 554,9 °C
Kokepunkt	3 125 °C
Molart volum	8,56 · 10-6 m³/mol
Tetthet	12 023 kg/m³
Hardhet	4,75 (Mohs skala)
Fordampningsvarme	357 kJ/mol
Smeltevarme	17,6 kJ/mol
Damptrykk	1,33 Pa ved 2 239 K
Lydfart	3 070 m/s
	Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	2,20
Spesifikk varmekapasitet	244 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	9,5 · 106 S/m
Termisk konduktivitet	71,8 W/(m · K)
	SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Palladium er et grunnstoff med kjemisk symbol Pd og atomnummer 46. Atommassen (u) er 106,42.

Historie

Palladium ble oppdaget av William Hyde Wollaston i 1803 i platinamalm fra Sør-Amerika. Han løste opp malmen i kongevann, nøytraliserte løsningen med natronlut og felte ut platina ved hjelp av salmiakk (ammoniumklorid). Han satte så til kvikksølvcyanid og fikk palladiumcyanid, som ble varmet opp for å isolere palladium i metallisk form.

Palladiumklorid ble tidligere brukt som tuberkulosemedisin. På grunn av mange bivirkninger ble den erstattet av andre mer effektive medisiner.

I 1804 døpte Wollaston grunnstoffet Palladium etter den nylig oppdagede asteroiden Pallas.

Egenskaper

Palladium er et mykt sølvhvitt transisjonsmetall som minner om platina. Det oksiderer ikke i luft ved normal romtemperatur, men blir angrepet av svovelsyre, saltsyre og salpetersyre. Hvis oppvarmet til 800 °C dannes et sjikt med palladiumoksid (PdO). Palladium oksiderer svakt i fuktig svovelholdig atmosfære.

Ved romtemperatur er palladium i stand til å absorbere hydrogen i opp til 900 ganger sitt eget volum. Når det har absorbert store mengder hydrogen vil volumet øke litt.^[1]

Isotoper

Naturlig forekommende palladium består av seks stabile isotoper: ¹⁰²Pd (1,02 %), ¹⁰⁴Pd (11,14 %), ¹⁰⁵Pd (22,33 %), ¹⁰⁶Pd (27,33 %), ¹⁰⁸Pd (26,46 %) og ¹¹⁰Pd (11,72 %). I tillegg er 21 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹⁰⁷Pd med halveringstid på 6,5 millioner år, ¹⁰³Pd med halveringstid 16,991 døgn og ¹⁰⁰Pd med halveringstid 3,63 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.^[2]

CAS-nummer: 7440-05-3

Forekomst

Palladium kan finnes naturlig i metallisk form legert med gull eller andre platina-metaller. Kommersiell utvinning foregår kobber-nikkelmalm i Sør-Afrika, Ontario (Canada) og Russland (Sibir). På grunn av lave konsentrasjoner av palladium i disse mineralene, må store mengder behandles. Palladium utvinnes også av brukt brensel fra kjernefysiske reaktorer, men denne mengden er ubetydelig. Palladium finnes også i de sjeldne mineralene cooperitt (som er funnet i Finnmark) og polaritt.

På verdensbasis ble det i 2007 produsert omkring 232 tonn palladium. Verdens største enkeltstående produsent er Nornickel som produserer fra Norilsk-Talnakh-forekomstene i Sibir. I 2007 var det største produsentlandet Russland med 95 tonn (41 % av verdensproduksjonen), etterfulgt av Sør-Afrika med 93 tonn (40 %). Andre palladium-produserende land er USA, Canada og Zimbabwe.^[3]

Anvendelse

Palladium brukes særlig til katalysatorer. Andre bruksområder er:

Tannteknikk
Armbåndsur
Tennplugger til fly
Kirurgiske instrumenter
Smykker

Referanser

[1] Palladiums hydrogen-absorpsjon

[2] Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for palladium Arkivert 15. mai 2008 hos Wayback Machine.

[USGS-3] U.S. Geological Survey, Mineral Commodity Summary 2008 (pdf)

[1]

[2]

[3]