Orion (stjernebilde)
| Orion | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Latinsk navn | Orion | ||
| Forkortelse | Ori | ||
| Genitivsform | Orionis | ||
| Symbologi | «Den store jegeren» | ||
| Rektascensjon | 5 h | ||
| Deklinasjon | 5° | ||
| Areal | 594 kvadratgrader nr. 26 av stjernebildene | ||
| Stjerner sterkere enn mag. 3 | 8 | ||
| Sterkeste stjerne | Rigel (β Orionis) (0,12. mag.) | ||
| Meteorsvermer | |||
| Tilgrensende stjernebilder | |||
| Synlig mellom breddegradene | +85° og −75° | ||
Orion (uttales med trykk på i) er et av de mest kjente stjernebildene vi har. Det er oppkalt etter Orion i gresk mytologi. I det gamle Sumer mente man at stjernebildet forestilte Gilgamesh.[1]
Stjernebildet inneholder lyssterke stjerner som Betelgeuze, Bellatrix og Rigel.
De tre kraftig lysende stjernene i midten heter Alnitak, Alnilam og Mintaka. I svensk folketradisjon blir Orions belte kalt for Friggerocken, altså Friggs rokkehode (rokk var i gammel tid kjeppen som man festet spinnematerialet til [engelsk distaff], ikke det som snurret tråden - jf. plantenavnet kjerringrokk). Dette stammer trolig fra førkristen tid og er et av de spredte vitnemålene om den astronomiske mytologien som må ha funnes i Norden. «Marias Rokk» er en kristnet variant av dette navnet.[2]
Stjernebildet var et av de 48 som ble beskrevet av Ptolemaios, og er også omtalt i Bibelen i Jobs bok kapittel 38, vers 31.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Andrew J.Boyle: Solskip og stjerneguder (s. 84), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4
- ^ Kristian Hald: Personnavne i Danmark – middelalderen (s. 74), Dansk historisk fællesforenings håndbøger, København 1974
- ^ «Nettbibelen». Bibelselskapet. Besøkt 21. mai 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Orion (constellation) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Orion – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
