Oldsmobile Toronado

Oldsmobile Toronado
Produsent		Oldsmobile
Produsert		1966–1992
Karosserityper		Todørs coupé
Efterfølger(e)		Oldsmobile Aurora
Oldsmobile Toronado på Commons

Oldsmobile Toronado var en bilmodell produsert av Oldsmobile, en underavdeling av General Motors, fra 1966 til 1992. Navnet «Toronado» har ingen spesiell betydning, og var opprinnelig tiltenkt en konseptbil fra Chevrolet i 1963. Modellen konkurrerte direkte med Ford Thunderbird og Buick Riviera, og har historisk betydning fordi det var den første forhjulsdrevne personbilen produsert i USA etter at Cord forsvant i 1937.

Toronado var ved introduksjonen beslektet med modellene Buick Riviera og Cadillac Eldorado, selv om begge disse var bakhjulsdrevne og så ganske annerledes ut. Toronado fortsatte å dele plattform (GMs E-plattform) med Riviera og Eldorado gjennom det meste av sitt 28 år lange liv, selv om Buick Riviera ikke ble forhjulsdreven før i 1979.

Første generasjon, 1966–1970

Første generasjon

Produksjon		1966-1970

Den første generasjonen Toronado startet som en designskisse av Oldsmobile-designer David North i 1962. Hans design, kalt «The Flame Red Car», skulle være en kompakt sportsbil, og var aldri ment for serieproduksjon. Noen få uker etter at designet var fullført fikk så Oldsmobile-avdelingen beskjed om at de skulle få muligheten til å bygge en personbil i Riviera/Thunderbil-størrelse for modellåret 1966, og Norths design ble valgt. Av økonomiske hensyn skulle den fortsatt navnløse bilen dele den såkalte E-plattformen med den redesignede 1966 Buick Riviera, som var vesentlig større enn North hadde sett for seg at sin bil skulle være. Heller ikke Oldsmobiles designsjef Bill Mitchells forsøk på å få bygget bilen på den mindre A-plattformen gikk gjennom på grunn av kostnadshensyn.

Oldsmobile hadde jobbet med å utvikle sin forhjulstrekk siden 1958, et prosjekt drevet av ingeniør John Beltz (som senere ble leder for avdelingen). Dette var opprinnelig ment for den mindre F-85-serien, men både kostnader og eksperimentelle hensyn gjorde at prosjektet helte mot en større og dyrere bil. Ingeniør F. J. Hooven hos Ford hadde patentert et liknende system, og Ford vurderte det seriøst for sin Ford Thunderbird i 1961, men på grunn av tiden som var nødvendig for å utvikle og bygge et slikt system var det heller tvilsomt at dette ville bli en realitet.

Oldsmobile brukte syv år på utviklingen av Toronado. Før introduksjonen var mer enn to millioner testkilometer kjørt for å teste styrken og driftssikkerheten til Toronados forhjulsdrevne komponenter. Oldsmobile ville naturlig nok ikke oppdage noen problemer med systemet etter introduksjonen. Senere har det vist seg at Toronados design var svært overdimensjonert, og det faktum at GMCs campingbil ble bygget på en uendret Toronado-drivlinje på 1970-tallet beviser nettopp dette.

Toronado solgte ganske godt ved introduksjonen, og 40 963 eksemplarer ble produsert i 1966. Bilen fikk også svært mye publisitet da den vant flere priser, blant annet en tredjeplass i Årets Bil i Europa samt Motor Trends Årets Bil-pris. 1967-modellen solgte ikke mer enn omkring halvparten, 22 062 eksemplarer, og det skulle ta fem år før salget var på høyde med introduksjonsåret.

Andre generasjon, 1971–1978

Andre generasjon

Produksjon		1971-1978

Andre generasjon Toronado var svært annerledes fra forgjengeren, og hadde forvandlet seg fra en «GT»-type bil til en noe mer tradisjonell bil i luksusklassen. Den var nå mer lik Cadillac Eldorado enn Buick Riviera, og utseendet hentet inspirasjon blant annet fra 1967-1970 Eldorado. Det nye utseendet tiltrakk seg mange kjøpere, og salget økte dramatisk. Denne generasjonen var svært tidlig ute med bruken av to sikkerhetstiltak som nå er utbredt blant de fleste bilmodeller. Toronado var den første bilmodellen med høyt monterte bremselys som standard (selv om dette hadde vært ekstrautstyr på ford Thunderbird sent på 1960-tallet), og modellen var også en del av GMs første, eksperimentelle produksjon av airbager for både fører- og passasjer, kalt Air Cushion Restraint System. Bilene utstyrt med dette hadde et annet ratt enn de øvrige modellene.

Tredje generasjon, 1979–1985

Tredje generasjon

Produksjon		1979-1985

Tredje generasjon Toronado debuterte høsten 1978 som 1979-modell. Bilen var omkring 500 kilo lettere og 50 cm kortere enn forgjengeren, samtidig som plassen i kupéen var økt. Bilen ble nå levert med mindre motorer enn de tidligere generasjonene, helt ned til en 4,1 liters V6-motor som var tilgjengelig mellom 1981 og 1983, samt en diesel-V8 som var en videreutvikling av Oldsmobiles velkjente 5,7 liter store bensin-V8. Dessverre førte konverteringen fra bensin til diesel også til et svært dårlig rykte for motorenes driftssikkerhet, og mange av disse ble konvertert tilbake til bensinmotorer.

Fjerde generasjon, 1986–1992

Fjerde generasjon

Produksjon		1986-1992

Fjerde og siste generasjon Toronado var på markedet mellom 1986 og 1992. Denne var enda mindre enn forgjengeren, og var første Toronado siden 1969 utstyrt med skjulte hovedlykter. V8-motorene var borte, og Buicks 3,8 liter store V6-motor var nå den eneste tilgjengelige motoren. På innsiden bød bilen på et nytt digitalt instrumentpanel, og for første gang siden 1970 var bøtteseter tilgjengelig som ekstrautstyr.

Dessverre viste det seg at denne nedskaleringen falt dårlig ut. Bensinprisene falt dramatisk høsten 1985, og kjøpere valgte heller konkurrentenes større modeller fremfor GMs mindre. Modeller som Lincoln Town Car og Chryslers V8-motoriserte Fifth Avenue satt salgsrekorder for modellåret 1986. Toronado, sammen med sine søstermodeller Eldorado og Riviera, led av alvorlig salgssvikt, og i 1987 forsøkte GM å bremse nedgangen ved å introdusere en sportsligere modell kalt Troféo, utstyrt med bøtteseter i skinn, dobbelt eksosanlegg og stivere understell som standard. Fra 1988 av ble denne modellen ikke lenger kalt Toronado, og beholdt kun navnet Troféo.

Både Toronado og Troféo ble tatt ut av produksjon ved slutten av modellåret 1992. Modellene ble erstattet av Oldsmobile Aurora, som debuterte tidlig i 1994 som 1995-modell.