Nervus vagus
| Nerve: Nervus vagus | ||
|---|---|---|
 | ||
| Oversikt over øvre del av nervus glossopharyngeus, nervus vagus og nervus accessorius. | ||
 | ||
| Forløp og distribusjon av nervus glossopharyngeus, nervus vagus og nervus accessorius. | ||
| Latinsk navn | Nervus vagus | |
| Gray's | emne #205 910 | |
| Innerverer | Levator veli palatini, Salpingopharyngeus, Palatoglossus, Palatopharyngeus, Superior pharyngeal constrictor, Middle pharyngeal constrictor, Inferior pharyngeal constrictor | |
| Fra | ||
| Til | ||
| MeSH | A08.800.800.120.900 | |
| Dorlands/Elsevier | {{{DorlandsPre}}}/{{{DorlandsSuf}}} | |
Nervus vagus (oversatt: «den vidvankende nerve») er synonym med den tiende hjernenerven og kalles også «vagusnerven», «innvollsnerven» og «den vidvankende nerve». Vagusnerven følger de store blodårene i halsen, går gjennom brysthulen og til innvollsorganene.
Vagusnerven leder motoriske impulser til luftveier, hjerte, svelg, spiserør, magesekk og størstedelen av tarmen og sensoriske impulser fra de samme organene og fra deler av det ytre øre, sekretoriske impulser til kjertlene i luftveier og fordøyelseskanal, samt smaksimpulser fra strupelokket. Irritasjon av nervus vagus utløser reflekser som brekning, hoste, forandring av bevegelse og sekresjon i fordøyelses- og respirasjonsveier, av blodtrykk og hjerteaksjon. Vagusfibrene til innvollsorganene utgjør størsteparten av den parasympatiske del av det autonome nervesystem[1].
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jansen, Jan & Glover, Joel. (2017, 10. desember). Hjernenerver. I Store medisinske leksikon. Hentet 16. desember 2018 fra https://sml.snl.no/hjernenerver.